Det Israels statsminister Benjamin Netanyahu og USAs president Donald J. Trump har gjort, er ikke bare å bekjempe terrorgrupper. De har hindret disse gruppene i å nå sitt hovedmål: å overta den vestlige sivilisasjonen.
Kjerneideologien til grupper som Hizbollah, Hamas og houthiene – i likhet med det iranske regimet – handler ikke om innflytelse, handel eller partnerskap. Den handler om ideologisk dominans. Anstrengelsene deres består i å prøve å utrydde alle ikke-muslimer, samt andre muslimer som hver gruppe anser for ikke å være muslimske nok.
Doktrinært sett er alle muslimer forpliktet til å drepe polyteister (som hinduer) og til å herske over «vantro» som kristne og jøder – samt til det bredere prosjektet med å påtvinge sitt syn på det underordnede, sekulære Vesten med dets menneskeskapte lover (i motsetning til islams guddommelige, av den Allah skapte sharia-loven). Demokratiske institusjoner er en styggedom for islamister.
Selve den iranske grunnloven forankrer denne hegemoniske ambisjonen. I innledningen erklæres det at dokumentet «gir det nødvendige grunnlaget for å sikre revolusjonens fortsettelse både hjemme og i utlandet». Den forplikter videre Den islamske republikken Iran til å samarbeide med andre islamske og folkelige bevegelser «for å bane vei for dannelsen av ett enkelt verdenssamfunn» i samsvar med koranverset som beskriver de troende som ett samfunn under én gud: Allah. Den samme grunnloven pålegger Irans hær og Den islamske revolusjonsgarden ikke bare å forsvare Irans grenser, men også å utføre «den ideologiske oppgaven med jihad [krig for å fremme islams sak] på Guds vei, det vil si å utvide Guds lovs suverenitet over hele verden».
Å eksportere revolusjonen er ikke et valgfritt utenrikspolitisk mål for Irans herskere, det er en forpliktelse.
Den avdøde øverste leder ayatolla Ruhollah Khomeini, grunnleggeren av Den islamske republikken Iran, sa i sin tid: «Vi skal eksportere vår revolusjon til hele verden. Inntil ropet ‘Det finnes ingen gud utenom Allah’ gjenlyder over hele verden, vil det være kamp.» Denne formuleringen gir lite rom for sameksistens med sekulære, liberale eller ikke-islamske systemer. Målet er ikke innflytelse, handel eller partnerskap, det er ideologisk dominans.
Dette prosjektet har allerede gitt konkrete resultater utenfor Midtøsten. Iranskstøttede nettverk som Hizbollah har etablert finansielle, logistiske og operative fotfester over hele Latin-Amerika. Trelandsgrensen mellom Argentina, Brasil og Paraguay har lenge fungert som et knutepunkt for hvitvasking, forfalskning og innsamling av midler som supplerer iransk støtte og sprer islam blant folk de lover å hjelpe. I Venezuela har etterfølgende regimer utstedt pass til personer med tilknytning til Hizbollah, vært vertskap for opplæringsfasiliteter og utdypet det mellomstatlige samarbeidet med Iran. Rapporter de siste årene har påpekt at hundrevis av Hizbollah-agenter og deres familier har flyttet til søramerikanske land, blant annet Brasil, Colombia, Ecuador og Venezuela.
Parallelle aktiviteter – dokumentforfalskning, samarbeid med narkokarteller og bruk av diplomatisk dekke – utvider rekkevidden til disse nettverkene mot de sørlige inngangene til USA. Kultursentre, medier og utdanningsprogrammer har også søkt å dyrke frem et sympatisk publikum.
Metoden, som er gradvis og består av flere lag, begynner med sosialt og veldedig arbeid som bygger lokal legitimitet. Den fortsetter med kulturelle og religiøse institusjoner som former narrativer, og til slutt frembringer den politiske aktører som trenger inn i statlige byråkratier, lovgivende forsamlinger og regjeringer. Når de først er inne, kan de utforme lovgivning, prioriteringer for politiet og utenrikspolitiske mål.
Den iranske revolusjonen fulgte selv en sammenlignbar bane: årevis med ideologisk grunnarbeid, infiltrasjon av institusjoner og deretter en plutselig maktkonsolidering som få utenforstående observatører fullt ut forutså før den var fullført. Lignende mønstre har vært synlige i Libanon, der Hizbollah utviklet seg fra en milits til en dominerende politisk og militær styrke som har vetomakt over staten.
Israels militære kampanjer mot Hamas i Gaza, Hizbollah i Libanon og iranske regime- og militærressurser er ikke bare antiterroroperasjoner. De svekker den militære og økonomiske kapasiteten til regimer som har som mål å ødelegge Israel og undergrave samfunnene de kontrollerer eller som gir dem tilflukt.
Trumps tilnærming – som kombinerer sanksjoner med maksimalt press, diplomatisk isolasjon av Teheran og åpen støtte til Israels rett til å forsvare seg – har hatt som mål å frata det iranske regimet de ressursene og den internasjonale legitimiteten det trenger for å opprettholde sitt nettverk av stedfortredere, for dermed å begrense deres evne til å utøve makt og spre ideologi over hele Midtøsten og inn i Nord-Amerika, Latin-Amerika og Europa.
Hvis det ikke oppstår noen alvorlig motstand, kan den samme gradvise prosessen som forvandlet Iran til et helvete for dets folk og uthulte Libanons suverenitet, slå rot i vestlige demokratier. Demografiske endringer, parallelle rettssystemer, politisk infiltrering og systematiske trusler mot kritikere skaper forutsetningene for en målbevisst, trinnvis overtakelse. Selv demografisk sett blir en slik forvandling umulig å reversere.
Kampen som Trump og Netanyahu for tiden fører, er ikke bare ment å nøytralisere terrororganisasjoner. Den forsøker å hindre at den vestlige sivilisasjonen, demokratiet og friheten faller under kontroll av en ekstremistisk ideologi som åpent søker å erstatte disse tingene.
Det minste europeiske og andre vestlige land kan gjøre, er å støtte disse innsatsene – militært, økonomisk og diplomatisk – ved å nekte å nedvurdere de landene som modig kjemper for å bevare sine friheter, vunnet på bekostning av så mange menneskeliv, og ved å nekte å legitimere terrorgrupper som Hizbollah, Hamas, Houthiene og regimet i Iran, hvis grunnlov og ledere har forpliktet landet til en global kamp inntil deres visjon seirer.
Dr. Majid Rafizadeh er statsviter, Harvard-utdannet analytiker og styremedlem i Harvard International Review. Han har skrevet flere bøker om USAs utenrikspolitikk. Han kan kontaktes på dr.rafizadeh@post.harvard.edu. Følg Majid Rafizadeh på X.
Artikkelen ble opprinnelig publisert hos Gatestone Institute den 19. september 2026.
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.
