I 2020 advarte NRK om valgkaos på grunn av poststemmer. I 2026 fremstilles de som effektive, mens NRK og Eirik Løkke antyder at Trumps regler vil ramme Demokratene.
Den 5. august 2020 rapporterte NRK at poststemmer hadde ført til kaos i primærvalgene.
Det hersket en utbredt frykt for at dette skulle gjenta seg i høstens valg, der Joe Biden og Donald Trump kjempet om å bli USAs neste president.
Resultatene fra det Demokratiske primærvalget i New York ble kunngjort seks uker etter at valget ble holdt, skrev journalist Kristian Elster den gang.
NRK og Kristian Elster tegnet et bilde av fullstendig kaos.
Bare 800 stemmer telt etter tre uker
På grunn av smittefaren knyttet til covid-19 ble det åpnet for å stemme per post i primærvalg i New York.
Nesten 2 millioner stemmesedler ble sendt ut til velgerne. Omtrent 400.000 avga stemme per post, ti ganger flere enn normalt.
Resultatet ble kaos rundt stemmetellingen. Tre uker etter valget var bare 800 av totalt 65.000 poststemmer telt opp i ett av valgdistriktene.
Seks uker senere kom endelig resultatene fra de to siste distriktene inn.
Et av problemene var at stemmesedlene ble sendt ut i ferdigfrankerte konvolutter, derfor manglet de poststempel og ble ikke godkjent.
Andre stemmesedler ble sendt til velgerne for sent, eller de ble avvist på grunn av mindre feil.
Tjenestemenn fra ulike offentlige etater kranglet om hvem som hadde skylden for rotet, skrev Elster.
Poststemmer vil bli et mareritt
Overskriften i New York Times var illevarslende:
Hvorfor det kaotiske primærvalget i New York City er blitt et mareritt for november
Nesten seks uker senere er utfallet av to valg til Kongressen fortsatt uavklart, og myndighetene skylder på hverandre for den mangelfulle håndteringen av titusenvis av poststemmer.
Skru klokken seks år fremover, og når Trump og hans administrasjon prøver å gjøre valgene våre sikrere, tegner statskanalen et bilde av poststemmer som effektivt og godt organisert.
I denne reportasjen, med hjelp fra USA-ekspert Eirik Løkke i Civita, antydes det at Trump iverksetter dette for å gjøre det vanskelig for Demokratene å stemme.
I artikkelen får vi en innføring i hvordan poststemmer fungerer. NRK beskriver en prosedyre som neppe ville blitt akseptert i norske valg, og fremstiller den samtidig som nærmest idiotsikker.
Statskanalen skriver blant annet:
Slik foregår poststemmingen
Noen av delstatene, som har brukt systemet med poststemmer lenge, har sendt ut stemmesedler til alle som har stemmerett. Andre steder må velgerne bestille stemmeseddelen selv.
Velgeren får uansett stemmesedlene som skal brukes i valget sendt hjem til seg, hvor de fylles ut og puttes i sikrede, merkede konvolutter og så sendes tilbake enten gjennom det vanlige postsystemet eller spesielle stemmebokser som er satt ut i byer og nabolag.
Når valgmyndighetene mottar stemmeseddelen, sjekker de underskriften til avsenderen, og at seddelen er riktig utfylt, før den blir skannet inn i systemet, slik at den blir telt med.
Journalistene Halldor Asvall og Ingeborg Christensen Breivik har funnet den rette eksperten til å formidle at Trumps forsøk på å gjøre poststemmer sikrere, har lumske hensikter:
Løkke forklarer at et flertall av Demokratene stemmer via post. Dermed vil et forbud mot poststemmer kunne ramme Demokratene og gagne Republikanerne.
– Det er selvsagt mulig at det kan få betydning for valgresultatet dersom begrensninger i poststemmer gjør at færre stemmer, sier Løkke.
En kanarifugl i en kullmine
I 2020 var imidlertid problemene med poststemmer en kanarifugl i en kullmine. NRK siterte Suraj Patel, som tapte knepent i kampen i New Yorks 19. kongressdistrikt.
Han advarte om at rotet rundt primærvalget kunne gjenta seg til høsten.
– Dette valget er en kanarifugl i en kullmine, sier Patel, med henvisning til gamle dagers gruvearbeidere, som brukte kanarifugler til å varsle om farlige gasser.
Selvfølgelig fikk Trump skylden for kaoset den gangen også. NRK skrev at det var blitt kuttet kraftig i postvesenet under Trump, noe som hadde ført til forsinkelser.
Poststemmer har imidlertid vært kontroversielle i mange år, men det ser ut til å avhenge av hvem som kjemper om Det hvite hus eller allerede sitter der.
I 2012 advarte New York Times om feil og svindel etter økning i antall poststemmer.
Avisen skrev at poststemmer var mer utsatt for feil, ikke ble telt like ofte og hadde større potensial for valgfusk enn stemmer avgitt personlig.
Yale-professor Heather Gerken uttalte at det var langt enklere å begå valgfusk gjennom poststemmer, blant annet ved å stjele stemmesedler, fylle en valgurne eller bestikke valgmedarbeidere.
Hun forklarte at dette var grunnen til at alle bevisene på stjålne valg involverer poststemmer og lignende.
Samtidig skrev NYT at Republikanerne var mer tilbøyelige enn Demokratene til å stemme per post, og at Republikanske politikere hadde presset på for å utvide bruken av poststemmer.
I Florida i 2008 var 47 prosent av poststemmene avgitt av Republikanere, mot 36 prosent av Demokrater.
Løkke spår nederlag for Trump
Problemet med poststemmer har ikke endret seg siden 2012 eller 2020. Men i 2026, når de er blitt langt mer utbredt, gir NRK inntrykk av at de er trygge og sikre.
Eirik Løkke sier til NRK at det er viktig å understreke at dette ikke betyr at flertallet i høyesterett mener at Trumps presidentordre er lovlig. Flertallet mener det er for tidlig å avgjøre dette.
Høyesterett mener altså at det er for tidlig å konkludere. Løkke ser imidlertid ikke ut til å ha samme betenkeligheter når det gjelder novembervalget.
– Men jeg tror ikke dette kommer til å hindre at Trump og Republikanerne gjør et dårlig valg i november, uansett hva utfallet av denne saken blir, sier Løkke.
Kanarifuglen i kullgruven fra 2020 er tilsynelatende blitt langt mer optimistisk på vegne av Demokratene.
NRK sørger for at vi får med oss budskapet om Trumps «lumske» plan, og avslutter med:
Republikanerne har i dag et knapt flertall i begge kamrene, men makten kan raskt skifte hender, og hvem som får lov til å stemme per post, kan bli avgjørende for utfallet.
Jeg har sendt følgende spørsmål til NRK, journalistene og Eirik Løkke:
Hvorfor er fokuset i dagens artikkel på at Trumps innstramminger kan skade Demokratene, fremfor problemene med poststemmer som har vært kjent og omtalt i mange år?
I Norge er brevstemming kun tillatt under begrensede omstendigheter. Hvorfor mener NRK og Eirik Løkke at det er problematisk å stramme inn et langt mer omfattende system for poststemmer i USA, når hensikten er å sikre et pålitelig valg?
I «Slik foregår poststemmingen» gir dere inntrykk av en svært sikker prosess, i sterk kontrast til NRKs omtale i 2020. Hvorfor valgte dere denne fremstillingen?
Jeg vil oppdatere saken dersom jeg får svar.
Den største løgnen: Presidentvalget i 2020 var det sikreste i amerikansk historie
