Siden jeg en gang var marxist, har jeg naturligvis overveid om Marx ville ha bifalt det programmet som hans nåtidige amerikanske følgere forfekter. Jeg kan ikke vite det, men ut fra min kjennskap til den gamle guruenes skrifter kan jeg anstille visse betraktninger.
Dagens marxister betrakter alle tildragelser som et spørsmål om undertrykkere og undertrykte, og når de har identifisert de undertrykte, er det ikke mer å snakke om.
Hvem undertrykkerne er, skifter fra situasjon til situasjon. Normalt er det de rike, men det kan også være huseiere, innehavere av bodegaer, hvite mennesker, menn, høyresiden, heteroseksuelle, tilhengere av lov og orden, motstandere av ubegrenset innvandring, politiet, kristne, jøder, sionister, «islamofober» (dvs. folk som tar Koranen på alvor), motstandere av abort frem til fødselstidspunktet eller de som ikke liker at menn deltar i kvinneidrett eller vifter med kjønnsorganene sine i damegarderober. Mulighetene er ubegrensede.
Karl Marx ville utvilsomt ha støttet det meste av dette programmet og ha bifalt sine nåværende tilhengeres opptatthet av undertrykkere og undertrykte.
Han hatet imidlertid ikke hvite. Han har i alle fall ikke skrevet noe om det (han hatet jøder). Derimot hadde han delte meninger om «fargede» folkeslag. Han beundret de amerikanske prærieindianerne, som han mente levde i en edel og urkommunistisk naturtilstand, men hadde ikke høye tanker om inderne, og han gledet seg over at det britiske imperiet var på vei til å forsyne med jernbaner.
Og siden han langt fra var noen sexforakter på ingen måte var LBTQ, besvangret han sin stuepike, men fikk sin ideologiske medkjemper Friedrich Engels til å påta seg farskapet, slik at kommunismens far uforstyrret kunne nedfelle sine tanker.
Når det gjelder avskaffelse av grensene, er saken mer komplisert. Marx støttet Preussen og Østerrike i 1864, og foraktet det latterlige lille Danmark. Han mente altså ikke at Danmark skulle ha rett til å forsvare grensen.
Og han ville selvsagt ha støttet de amerikanske Demokratenes kamp for fri innvandring…
Marx har ikke noe svar på hva som skal skje med velferdsstaten (som han beskrev på slutten av «Det kommunistiske manifest») når utallige millioner har strømmet inn og står i kø på sosialkontoret. Det har heller ikke hans nåværende tilhengere.
