Det første spadetaket til det nye Livsvitenskaps­bygget ved Gaustad-bekken ble tatt allerede 8. februar i 2019. Siden Erna Solberg tok det første spadetaket, var det et viktig byggeprosjekt, både for land og folk. Nå i juni ble første trinn i byggeprosjektet overlevert til Statsbygg for Universitetet i Oslo. Livsvitenskaps­prosjektet er en faglig utvidelse av UiO med vekten på studier og forskning innen levende organismer, livsprosesser og biologiske strukturer.

Byggeprosjektet er stort. Det omfatter 97.500 kvadratmeter og ruver i landskapet, ikke primært på grunn av høyblokker, som universitetet på Blindern, men fordi den arkitektoniske utformingen domineres av svarte fasader, vertikale vindusrekker og en sammenkoblet blokk­bebyggelse som i sum skaper en kompakt bygningskropp. Selv om to av blokkene har en større etasjehøyde inngår de i den samlede bygningskroppen som et arkitektonisk helhetlig konsept.

Livsvitenskapsbygget under bygging. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen, 2024.

Dette er radikalt forskjellig fra blokk­bebyggelsen på Campus Blindern, som er spredd over et større område med separate bygg og ditto fagdisipliner. For øvrig består Blindern-bebyggelsen av blokker bygget i teglsten noe som gir en helt annen fargekarakter til området enn den svarte monotonien som preger Livsvitenskaps­bygget. Farge og utforming av sistnevnte bygg kan følgelig ikke betraktes som en arkitektonisk tilpasning til Campus Blindern, hvilket Statsbygg hevder på sin nettside om prosjektet.

Det mest iøynefallende ved Livsvitenskaps­bygget er selvsagt den svarte fargen. Med tanke på at alle de sammenkoblede blokkene er faglig spisset med henblikk av forskning rettet mot levende liv og livsprosesser, synes det merkelig at fargen svart dominerer blokk­bebyggelsen. Symbolsk sett er fargen svart forbundet med sorg og død, det motsatte av hva Livs­vitenskapen utforsker.

Nå er det ikke uvanlig at fargen svart brukes i moderne arkitektur, som et symbolsk uttrykk for modernitet og «nyskapende kreativitet». Men det er en vinkling som har utgått på dato. Man kan jo ikke være nyskapende i svart, når dette form- og farge­uttrykket ikke lenger har historisk aktualitet. Etter mitt skjønn er det svartmalte Livsvitenskaps­bygget et arkitektonisk bomskudd, som står i grell kontrast til den indre utformingen av byggets lyse og omsorgsfulle interiør og innredning.

3D-illustrasjon av interiør i Livsvitenskapsbygget. Foto: Ratio arkitekter + KVANT 1.

Denne motsetningen mellom innvendig lys og svartmalt ytre, er tankevekkende. For det er jo også et liv på utsiden av Livsvitenskaps­bygget, av gående mennesker og beplantet vegetasjon. Her trengs det også lysfylte omgivelser å leve i, noe som burde være innlysende for en vitenskapelig institusjon som forsker på liv og levende vesener. Men tydeligvis ikke for arkitekter, selv om de maler fanden på veggen, eller det som verre er at Livs­vitenskapen er blitt infisert av svartedauden.

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.