Linda Noor, daglig leder i den statsstøttede tankesmien Minotenk, har skrevet en kommentar i Dagsavisen der hun ber FrP ta opp kampen mot rasisme.

Tenk om Linda Noor hadde lest kriminalstatistikken før hun skrev.

SSB og IMDi har i årevis publisert tall som viser betydelig overrepresentasjon av personer med innvandrerbakgrunn i kriminalstatistikken. Ikke som antydninger. Som dokumenterte tall. Tenk om Noor hadde tatt utgangspunkt i disse tallene, i stedet for å sitere Abraham Joshua Heschel og den amerikanske borgerrettighetskampen fra 1960-tallet i Dagsavisen.

Tenk om hun hadde lest sysselsettingstallene. Pakistanske kvinner har en av de laveste sysselsettingsratene blant store innvandrergrupper i Norge. Gruppen som helhet er overrepresentert på offentlige stønader. Dette er ikke høyreopinion. Det er offisiell norsk statistikk.

Tenk om hun hadde reflektert over hva det betyr at Minotenk, organisasjonen hun leder, finansieres over statsbudsjettet. Fra denne posisjonen instruerer hun altså landets største parti, valgt av nærmere en million nordmenn, til å bli et annet parti.

Hvilken arroganse er vel ikke dét!?

Tenk om hun hadde forklart hvordan norske velgere som er bekymret for integrering, ikke skal påføres skam. I stedet antyder hun at denne gruppen kan være grobunn for rasisme og dehumanisering.

Tenk om hun hadde reflektert over at Hårek Hansen sa noe dumt på fylla, og at Listhaug ga ham sparken for det. At en beruset manns private utblåsning ved et middagsbord dermed kostet ham karrieren, mens politikere på venstresiden med langt mer gjennomtenkte og dokumenterbare fordommer mot etniske nordmenn sitter trygt i sine stillinger. Og at dette asymmetriske oppgjøret deretter brukes som løftestang for en bred analyse av FrPs «institusjonelle rasismeproblem», i samfunnet og i egne rekker, er en logikk hun ikke gjør seg bryet med å forklare.

Tenk om hun hadde spurt seg selv hvorfor vietnamesere, filippinere og kinesere, grupper uten særlig statsstøttede interesseorganisasjoner i ryggen, klarer seg betydelig bedre enn muslimer ifølge alle integreringsmål.

Tenk om hun hadde skrevet om dét.

Men det er ikke dét Minotenk er til for. Minotenk er til for å produsere et bestemt narrativ, nemlig at problemene skyldes nordmenns holdninger, ikke integreringens faktiske resultater.

At løsningen er mer inkludering, mer mangfold, mer «vi». At den som peker på tallene, er den egentlige trusselen mot fellesskapet.

«Tenk om vi sammen klarte å få til det», avslutter Noor sin kommentar.

Tenk om vi begynte med å snakke sant om tallene!

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.