Hans Rustad 
Budsjettkontoret til Russ Vought vil kutte betydelige beløp som går til humanitære prosjekter som er politiserte. Ett eksempel er finansiering av granskning av menneskerettsbrudd på russisk side i Ukraina, og støtte til rettsforfølgelse av russere ved Den internasjonale straffedomstolen. Hvis man kontrollerer hele verdikjeden fra granskning til rettssak, sitter man på et potent verktøy.
Det er denne verdikjeden Demokratene, oligarker som Soros og anonyme donorer har dyrket frem, og det truer nå tilliten til NGO-enes uavhengighet. Graver man, dukker det opp at NGO-ene har bindinger som gjør at deres undersøkelser ikke er uavhengige, noe som er helt ødeleggende for tilliten.
Derfor vil Office for Budget and Management bruke øksa.
Ett eksempel er Georgetown University, rett utenfor Washington, som deltar i en undersøkelse av menneskerettsbrudd i Ukraina. Prosjektene gir jobber, karriereveier til en rekke mennesker. De blir selvdrivende, og det oppstår habilitetsproblemer. Aktørene er interessert i å holde prosjektene gående.
President Trumps kontor for administrasjon og budsjett (OMB) har nettopp kastet en politisk granat mot utenriksstøtten, og anbefaler umiddelbar avslutning av nesten to dusin prosjekter knyttet til «krigsforbrytelser og ansvarlighet» som i det skjulte har kanalisert amerikanske skattepenger til aktivistiske advokater, globalistiske NGO-er og akademiske elfenbenstårn fra Kiev til Yangon.
Ifølge interne dokumenter som er gjennomgått av Reuters, setter direktivet fra Det hvite hus rundt 70 millioner dollar i tilskudd fra utenriksdepartementet på huggestabben – inkludert en lukrativ avtale på 18 millioner dollar til Georgetown University-operatører som er innlemmet i Ukrainas riksadvokatembete.
Blant de mest høylytte klagerne er Global Rights Compliance og Legal Action Network – to utenlandske organisasjoner som fakturerer Washington for å «dokumentere» russiske grusomheter, samtidig som de fisker etter lukrative skuespillrettssaker i Haag.
Hvis akademikere fra Georgetown-universitetet er innleiret i Ukrainas riskadvokatembete, skulle man tro de hadde nok å jobbe med. Ukraina er en av de mest korrupte stater i den vestlige sfære, og det fosser milliarder på milliarder gjennom systemene deres. Men vi har ikke hørt noen rapporter om hvordan pengene blir brukt, annet enn i enkeltsaker. Det er kanskje ikke det de er satt til å undersøke? Arbeidet er målrettet mot russerne.
«Menneskerettigheter» er en del av krigføringen mot Russland. Hvis dette er tilfellet, er det meget betenkelig, for det vil kompromittere menneskerettsarbeid.
Da vil menneskerettsarbeidet miste den statusen det hadde under den kalde krigen, og landene i det globale Sør vil se med mistenksomhet på vestlige land: Hva er agendaen? Hvem finansierer prosjektene?
Document skrev nylig om Yale Humanitarian Research Lab, som har dokumentert at 35.000 ukrainske barn er bortført fra Ukraina. Yale Humanitarian Research Lab er finansiert av Kontoret for Konflikt og Stabiliserings Operasjoner i State Department. Det ble suspendert i februar 2025, men fikk penger til seks uker for å avslutte. Da steppet Hillary inn med appell til private donorer, og det kan nå fortsette til høsten 2025. For ordens skyld: Appellen gjaldt også tre måneders arbeid i Sudan. Poenget er at Hillarys navn er så kompromittert at alt hun rører, blir kontaminert.
Det er en del av venstresidens «global justice», skriver Jim Hoft i Gatewaypundit.com. Få er bedre skikket til å forstå hva dette handler om enn nordmenn. Norge har en gigantisk NGO-industri som får milliarder av staten: Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Røde Kors, Kirkens Nødhjelp.
Det betenkelige er når disse har samme program og blir ideologiske. Det har de i forhold til Trump og Israel. Hjelpeorganisasjonene opptrer som politiske aktører.
Cecilie Hellestveit blir angrepet fordi hun våger å opponere mot politiseringen av folkeretten. Hun deltar ikke reservasjonsløst i fordømmelsen av Israel og USA. Her er det interessante opplysninger: Det begynte med et initiativ for å utvide Den internasjonale straffedomstolens definisjon av folkemord for å ramme regimet i Myanmar.
I slutten av 2023 kom det en intervensjon fra Storbritannia, Canada, Frankrike, Tyskland, Nederland og Danmark som ba ICJ om å ta en mer fleksibel tilnærming til folkemordkonvensjonen – for å gjøre det lettere å bevise folkemordshensikt. De argumenterte for dette i saken mot Myanmar, hvor de ønsket å støtte påstanden om at Myanmar begår folkemord.
De kunne ikke vite eller forutse at Sør-Afrika noen måneder senere ville reise sak mot Israel, og at alle deres argumenter ville være til hjelp for Sør-Afrika og svært lite hjelpsomme for Israel. Dette er noe vi ser utspille seg i ICJ, og det bidrar til at domstolen tar et bredere syn på folkemord.
Dette er den type detaljert informasjon som aldri når norske medier, fordi den i så fall vil kompromittere deres egen politikk. De ønsker å se Israel dømt. Tidligere leder av Amnesty, Jan Borgen, fordømmer Hellestveit for det han kaller selektiv bruk av folkeretten. Det Hellestveit gjør, er å forsøke å bevare en viss uavhengighet og integritet. Dét tåles ikke.
Norge strutter av den ideologien som Obama, Hillary, Biden og Demokratene har praktisert i tiår. De har overtatt den administrative staten og gjort den til et politisk instrument.
De forstår ikke, eller lar seg ikke affisere av, at de kompromitterer nettopp de verdiene som ble knesatt etter avslutningen av andre verdenskrig: Menneskeretter kunne ikke være politisk bundet. Institusjoner må være uavhengige for å ha tillit.
Dette er en av hovedgrunnene til motstanden mot Trump. Han avslører humbugen.
Dét er en av hovedgrunnene til at norsk elite hater Trump. Han tar fra dem levebrødet. At ikke noe norsk parti har oppdaget at de har en formidabel ammunisjon mot dagens system, sier noe om hvor provinsiell norsk offentlighet er blitt. For denne innsikten er på vei opp i USA.
Yale-rapport: Minst 35.000 ukrainske barn bortført til Russland
