New York Times-bygningen i den amerikanske metropolen. Foto: Mark Lennihan / AP / NTB.

Det var den amerikanske senatorveteranen Patrick Moynihan som i én eneste setning formulerte hva god presseskikk handler om: «Du har rett til din egen mening, men ikke til din egen sannhet». Slik er det ikke lenger. Mediene i de vestlige demokratiene har i dette århundret raskt forlatt det respekterte skillet mellom meninger og fakta, og bedriver nå en ufortynnet kampanjejournalistikk der følelser og stammetenkning bestemmer innholdet, og der målet helliger middelet.

De skammer seg ikke engang over voldtekten av presseetikkens fundament. Tvert imot skryter de nye medieprofetene høylytt av sin nye tro. Medieprofessor Nikole Hannah Jones: «All journalistikk er aktivisme.» Sjefredaktør i San Francisco Chronicle, Emilio Ruiz: «Vi må kvitte oss med objektiviteten!» Ferske tall fra Nordiske Mediedager viser at Enhedslisten er den mest populære festen på Journalisthøgskolen. Da vet vi hva vi har i vente. Presseetikken fra de sovjetiske dagbladene Pravda og Izvestija har fått fotfeste i USA, og også i en mer avledet og diskret form i EU, med Danmark som en del av koret.

I hele april kunne man lese og se medienes nådeløse fordømmelse av president Trumps første hundre dager i Det hvite hus: Trump hadde utløst en uunngåelig global resesjon, han hadde startet en ødeleggende handelskrig som han nå desperat forsøker å reparere, han har krasjet aksjemarkedene og den offentlige sektoren i USA, og tyrannisert rettsvesenet, i strid med konstitusjonelle prinsipper. Trump er en dundrende fiasko, og meningsmålingene hans er en katastrofe for hans troverdighet i offentligheten. Så mye for medienes sannhet.

Den økonomiske nedsmeltingen ser imidlertid ut til å la vente på seg. Jobbveksten i mars og april var imponerende høy og langt over markedets forventninger, særlig fordi veksten også inkluderer tall for de mange oppsigelsene i offentlig sektor som følge av den pågående rasjonaliseringen av departementer og etater. Bedriftenes inntjening var på topp i perioden, inflasjonen falt, og det samme gjorde energiprisene. Mer enn 70 land står i kø foran Det hvite hus for å forhandle om tollsatser. Og Kina har innsett at deres totalitære stat er langt mer krisesensitiv enn USAs konstitusjonelle demokrati. USA er verdens største marked og helt uunnværlig for vekst og velstand i Kina.

Det er ikke en desperat og kunnskapsløs Trump som «blunker først» og stikker halen mellom beina, slik pressen skriver, men snarere Kina, som er i ferd med å ta til vettet og innse at tiår med utnyttelse av USA er over. Mediene har lovet oss en resesjon og et kollapset aksjemarked. Hvor vil det hele ende?

Meningsmålinger i New York Times og Washington Post viste at Trumps popularitet siden han tiltrådte hadde falt fra 52 prosent til rekordlave 41 prosent. Meningsmålingene ble også entusiastisk gjengitt i de dominerende danske mediene, men uten å fortelle seerne og leserne at målingene hadde ekskludert respondenter som hadde stemt på Trump i presidentvalget, ifølge den tidligere sjefen for USAs økonomiske råd, Larry Kudlow. La oss la det ligge et øyeblikk: Trumps katastrofale popularitetstall kommer utelukkende fra borgere som allerede hater ham, og ikke fra folk som sympatiserer med ham.

Når internasjonalt respekterte og beundrede aviser som New York Times og Washington Post åpent fremmer sin egen sannhet, som er en løgn, er det fordi folk generelt har høy tillit til meningsmålinger og tror at de er representative for den offentlige opinionen. Derfor kan man manipulere deres meninger ved å fremstille Trump som en håpløs taper, noe som baner vei for et nederlag for Republikanerne i det kommende mellomvalget til Kongressen.

Heldigvis finnes det meningsmålingsinstitutter som ikke er kjøpt av Demokratene. Det gjelder blant annet Rasmussen Poll, Insider Advantage og Trafalgar Poll, som i en felles meningsmåling for Trumps første 100 dager viste sterk støtte til presidenten blant amerikanske velgere.

Ingen vestlige medier våget å skrive sannheten om president Bidens tiltagende demens, selv om det var tydelig for enhver med øyne i hodet at hans kognitive evner var i tilbakegang. Tvert imot ble han også av danske medier beskrevet som frisk som en fisk og bare et offer for høyreekstreme konspirasjonsteorier. Nå krangler de samme mediene med hverandre om hvem som visste hva og når, men alle er enige om at det var mørke krefter i Det hvite hus som hadde villedet den alltid uskyldige og uskyldige pressen.

Kort tid før presidentvalget presenterte Berlingskes redaksjon en analyse som spådde en klar og rettferdig seier til Kamala Harris, som vi alle vet tapte stort for Trump. Meningsmålingene i de dominerende amerikanske mediene var på linje med Berlingske og spådde en seier til Harris. Harris’ kampanjeleder David Ploof innrømmet imidlertid senere at Demokratenes private og konfidensielle meningsmålinger i forkant av valget aldri hadde spådd Harris som vinner.

I Sovjetunionen visste innbyggerne godt at mediene løy om alt fra morgen til kveld. Derfor samlet de seg rundt kjøkkenbordet om kveldene med en flaske vodka og et glass sylteagurk for å finne ut hva som var sant og hva som var løgn gjennom fortrolige samtaler med familie og venner. Den vanlige russeren kunne knapt finne ut hva som var sant, men han visste godt hva som var løgn. Kanskje vi dansker også burde sette oss sammen rundt kjøkkenbordet hvis vi vil unngå å ødelegge medienes egen sannhet.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.