«Vi har Sverige og Finland i alliansen nå. Det betyr to strategiske partnere på et sted som er ekstremt viktig for forsvaret av de nordiske og baltiske landene».
Ordene kommer fra den amerikanske generalløytnanten Charles Costanza. Constanza møtte de nordiske hærsjefene i Oslo i forrige uke, for å «styrke det militære samarbeidet i NATO», som avisen Expressen uttrykker det.
En snuoperasjon i ekspressfart?
Generalløytnanten har så rett. De har «inkludert» Sverige i alliansen nå, og selv om Tyrkia og Ungarn forsinket prosessen, gikk det raskt: Det tok mindre enn et halvt år fra sosialdemokratenes valgløfte om å absolutt ikke gå inn i NATO fordi det ville true Europas sikkerhet, til Russlands invasjon av Ukraina, da NATO-medlemskap plutselig ble helt nødvendig for Europas sikkerhet.
Det gikk noen måneder til før den S-ledede regjeringen holdt et ekstraordinært statsråd 16. mai 2022, der beslutningen om å søke svensk NATO-medlemskap formelt ble fattet. Ti måneder og et regjeringsskifte seinere, 22. mars 2023, vedtok Riksdagen å oppgi to hundre års nøytralitet med et bredt flertall, med 269 stemmer for, 37 mot og 43 fraværende.
Men det var først 7. mars 2024 at Sverige formelt ble NATOs 32. medlem, etter at Tyrkia og Ungarn hadde gitt sin godkjenning. Medlemskapet var bare en formalitet. Allerede 5. desember 2023 ble det inngått en såkalt DCA (forsvarssamarbeidsavtale) mellom Sverige og USA, en avtale som gir USA tilgang til 17 militærbaser i Sverige, rett til å lagre våpen (inkludert atomvåpen) i Sverige og rett til å planlegge og gjennomføre militære angrep mot tredjeland fra Sverige – og alt uten å måtte informere den svenske regjeringen om det. DCA trådte i kraft 16. august.
Fra nøytralitet til atomvåpen på to år
Det tok to år å endre hele nasjonens sikkerhetspolitiske holdning, fra den (i det minste formelle) nøytraliteten som har skånet Sverige og svenskene fra krig i to århundrer, til en aktiv holdning som gjør Sverige til det perfekte stedet å utplassere våpensystemer som kan slå dypt inn på russisk territorium. Og det burde være allment kjent at de stedene man avfyrer våpen mot en fiende fra, også blir steder som fienden ønsker å slå ut.
Østersjøen regnes som et hot spot, og særlig Gotland er av strategisk interesse for både NATO og Russland. I det øyeblikket Sverige og Finland oppga sin nøytralitet, ble Østersjøen i praksis NATOs «Mare Nostrum». NATO-medlemskapet og DCR-avtalen gjør det mulig for USA å utplassere tropper, kjernefysiske våpen og langdistanseraketter på Gotland. Det liker ikke russerne, så det russiske militæret gjennomfører jevnlig øvelser for å simulere en overtakelse av øya. Et russisk Gotland vil sikre russisk tilgang til Østersjøen og være en viktig plattform for å angripe ikke bare Baltikum, men også mål i vest, inkludert de svensk-amerikanske basene.
Illustrasjon fra Heritage.org.
«Det er et spørsmål om liv og død»
Alt dette har skjedd uten at svenske borgere har hatt noe de skulle ha sagt, eller i det hele tatt fått tilgang til korrekt og objektiv informasjon. Ingen folkeavstemning. Ingen folkemøter. Bare massive NATO-kampanjer.
«NATO-medlemskapet er større enn da Sverige ble medlem av EU, den største sikkerhetspolitiske endringen på flere hundre år. Jeg er ikke sikker på at alle svensker er klar over det», sa førsteamanuensis Ann-Sofie Dahl da hun ble intervjuet av det svenske forsvaret i forbindelse med NATO-toppmøtet i Vilnius i Litauen i juli.
«Det er kjempestort at Sverige går inn i NATO. Det er hardcore, kan du si. Det handler om sikkerhet og forsvar, om liv og død».
Det handler om liv og død, sier førsteamanuensen. Det kan ikke bli mer alvorlig enn det. Liv og død for deg og meg og for våre familier. Likevel har vi ikke diskutert spørsmålet ut fra at det finnes både fordeler og ulemper, og at det valget vi tar, nettopp handler om liv og død.
Ann-Sofie Dahl presenteres som «Sveriges fremste NATO-ekspert, medlem av Kungliga Krigsvetenskapsakademien, docent i internasjonal politikk og tilknyttet den amerikanske tenketanken Atlantic Council». Så nøytral som man kan være, altså. Men det er synspunktene hun gir uttrykk for som svenskene får høre, men bare fra den positive vinklingen: At det er «superstort», er ensbetydende med at det er «bra».
NATO-tilhengerne viser til Sveriges sikkerhet. Det å være NATO-medlem blir sett på som positivt fordi det betyr at dersom Sverige blir angrepet, kan vi påberope oss artikkel 5, paragrafen som sier at det NATO-medlemmet som blir angrepet, kan få hjelp fra andre medlemmer til å forsvare seg. Men artikkel 5 er ikke bindende. Skulle Sverige bli angrepet i morgen, er det opp til hvert enkelt NATO-medlem å avgjøre om de vil komme Sverige til unnsetning eller ikke, og i så fall på hvilken måte. Et NATO-vedtak om å aktivere artikkel 5 må være enstemmig, og tror vi for eksempel at Erdogan vil tillate at tyrkere ofrer livet for å forsvare terroristenes høyborg Sverige?
Krig er en alvorlig sak. Hva som skjer med landet som brukes som slagmark når to sterke parter måler sine militære styrker i en stedfortrederkrig – og med befolkningen i landet – kan man spørre ukrainerne om.
USAs engasjement i Ukraina – og nå i Sverige
Ukrainas sikkerhetssituasjon endret seg dramatisk da USA i 2014 aktivt bidro til å erstatte den folkevalgte presidenten Janukovitsj med den USA-lojale Porosjenko, og deretter trappet opp arbeidet med å bygge og drive såkalte «gain-of-function»-anlegg (GoF) i landet.
GoF innebærer å endre virus for å studere hvordan de kan bli mer smittsomme, dødelige eller motstandsdyktige mot behandling. Forskningen ble ansett som så farlig at USA innførte en midlertidig stans i GoF mellom 2014 og 2017.
Under moratoriet fortsatte forskningen i Ukraina, men da krigen brøt ut i 2022, ble forskningen, inkludert patogenene og forskerne, flyttet fra de ukrainske bio-laboratoriene – til Sverige. Nå fortsetter den USA-relaterte forskningen i Solna og Flemingsberg, mens amerikanske tropper og amerikanske våpen (inkludert atomvåpen) ønskes velkommen til Ronneby, Halmstad, Kristinehamn, Uppsala, Härnösand, Östersund, Luleå, Kiruna og ni andre steder.
Eksistensen av en «nøytral korridor» mellom NATO og Russland har vært en forutsetning for et mer avslappet forhold mellom stormaktene. USAs tilstedeværelse i Ukraina og landets uttalte ønske om NATO-medlemskap førte til en katastrofe for ukrainerne 24. februar 2022. To og et halvt år seinere ligger deler av landet i ruiner, de unge mennene er ofret i russiske kjøttkverner, og nesten ti millioner ukrainere har flyktet til andre land.
Sverige og Finland har utgjort en slik nøytral korridor i nord. Nå er den borte. NATO står på Russlands dørstokk også her, og USAs tilstedeværelse i Sverige øker. Hvordan endrer dette Sveriges sikkerhetspolitiske situasjon? Det finnes positive aspekter – men er det virkelig bare positive aspekter ved dette? Og hvis det også finnes negative aspekter, hvordan kan Sverige og svenskene bli påvirket av dem?
At USA og det militærindustrielle komplekset anser Sverige som viktig for NATO, kommer ikke som noen overraskelse. Men på hvilken måte er NATO viktig for Sverige? Ingen ser ut til å ville ta det spørsmålet på alvor.
Kjøp boken av Alf. R. Jacobsen her!
