Unio og Akademikerne skaper ulikhet mellom folk når de tar lønnsmidler som bør fordeles på alle, mener LO-lederen. – Usolidarisk og uakseptabelt, tordner hun.

– Det sitter kollegaer, vegg i vegg eller på samme kontor, med samme utdanning, samme ansiennitet og erfaring og samme oppgaver. Men med ulik lønn. Sånn kan vi rett og slett ikke ha det, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik da hun talte til LOs representantskapsmøte i Oslo tirsdag.

Da Unio gikk over på Akademikernes avtale i 2022, utgjorde de to den største grupperingen i staten. Dermed ble det enda færre til å ta del i fordelingspolitikken, og sikre rettferdig lønn for alle, framholdt Følsvik. Gjennom full kontroll over lønnsmassen, og kun lokale forhandlinger, har de to organisasjonene «sikret seg en betydelig pott de kan bruke til skjevfordeling – til fordel for dem med høyest lønn», hamret Lo-lederen fra talerstolen.

– Noen synes vi tar hardt i når vi kaller en sånn tilnærming usolidarisk. Men jeg har virkelig ikke noe annet ord for det å lukke døra inntil 1. klasse, sa hun.

Blant arbeidstakere i staten er gjennomsnittslønna til medlemmer i Akademikerne og Unio 30.000-40.000 kroner høyere enn lønna til LO- og YS-medlemmer i samme stillings- og utdanningskategori. Differansen er gjennomgående, uavhengig av utdannelsesnivå, viser tall NTB har fått fra LO.

LO og YS krevde i årets hovedoppgjør én felles hovedtariffavtale for alle de fire sammenslutningene i staten, og fikk et stykke på vei aksept for det fra statens side. De godtok en tariffavtale der 75 prosent av lønnsmidlene fortsatt skal kunne fordeles lokalt. Unio og Akademikerne valgte som kjent å bryte meklingen og gå ut i streik.

– Akademikerne og Unios krav er at de skal slippe å dele lønnsmasse med våre medlemmer. Og det er usolidarisk. Det er ikke noe vi kan akseptere, sa Følsvik.

Regjeringen og staten som arbeidsgiver har også vært tydelige på at de også ønsker seg tilbake til en ordning med én tariffavtale og har fastholdt dette standpunktet før og etter at streiken brøt ut for snaut to uker siden. Siden den gang har Akademikernes streik blitt stanset med tvungen lønnsnemnd, mens Unio opprettholder sin streik.

– Det viktigste for oss har vært én avtale som sikrer lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor man er organisert. Avtalen Akademikerne og Unio inngikk for to år siden har utløpt, og da må innholdet forhandles på nytt, sa digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) til NTB fredag.

Høyre mener regjeringen danser etter LOs pipe og har ved flere anledninger kritisert tilbudet i årets hovedoppgjør. Angrepet fra høyresiden har på ingen måte gått upåaktet hen i LO-festningen på Youngstorget. Høyres representanter har misforstått på et helt grunnleggende nivå, mener Følsvik.

– Jeg vet ikke om de bevisst bløffer, eller om de er så dårlig informert. For vårt krav er ikke at vi skal bestemme. Vårt krav er at alle skal sitte i det samme rommet og ha den samme innflytelsen over lønnspolitikken i staten, sa hun og minnet om at Høyre normalt er tilbakeholdne med å blande seg inn i tariffoppgjørene.

Akademikerne og Unio har så langt ikke besvart NTBs forespørsel om en reaksjon på kritikken.

(©NTB)