Det fødes færre barn med kromosomavvik nå enn før. Samtidig går antallet selvbestemte aborter etter påvist kromosomavvik opp.

Økningen i selvbestemte aborter etter påvist kromosomavvik er på 16 prosentpoeng, fra 61 prosent i 2021 til 77 prosent i 2022, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Andelen svangerskap der det er påvist ett eller flere kromosomavvik, har også gått jevnt oppover de siste ti årene. Tallene har økt i takt med gravides gjennomsnittsalder.

– Svært lav og høy alder er kjente risikofaktorer for å få barn med kromosomavvik. Utviklingen med økende alder for gravide kvinner og økende andel svangerskap registrert med kromosomavvik fortsetter også i 2022, sier Liv Cecilie Vestrheim Thomsen, overlege ved Medisinsk fødselsregister ved FHI.

Nedgangen i fødsler av barn med kromosomavvik vises i FHIs tall. I 2021 ble det født 88 barn med kromosomavvik, i fjor var tallet 64.

KrF-leder Olaug Bollestad mener økningen er bekymringsfull.

– Vi skal ha et samfunn med rom for alle. Hvor foreldre ikke opplever at de står alene, men tvert imot opplever at det er plass til deres barn, uavhengig av antall kromosomer, sier hun til NTB.

KrF ønsker nå å gjeninnføre besøksordningen de innførte da de satt i regjering. Ordningen gikk ut på at familier som venter barn med downs syndrom, kan besøke en familie i samme situasjon slik at de får sett hvordan en slik familiehverdag ser ut, før de bestemmer seg for å beholde barnet eller ikke.

– Dette har de gjort i Danmark med stor suksess. At Støre-regjeringen fjernet dette tilbudet, er for meg uforståelig, sier hun.

(©NTB)