Folk tar skadene i øyesyn i Ashkelon i Israel etter et rakettangrep fra Gaza den 7. oktober 2023. Foto: Ohad Zwigenberg / AP / NTB.

Israel

I skrivende øyeblikk, kl. 09.10 norsk tid, har også vi fått beskjed om å stenge stål­vinduene på sikkerhets­rommet vårt. Så langt har vi kun hørt rakett­alarmen langt unna fra vårt sentral­israelske nabolag. Men vi sanser sterkt at vi er i krig, kodeord på radioen forteller at reservister kalles opp. Ingen demonstrasjoner mot den juridiske omveltingen denne helgen, alle soldater og reservister møter til sine baser.

Ingen må tro at dette Hamas-angrepet skjer ut av det blå, selv om terroristene i Gaza har lykkes med et «mini-yom kippur-angrep». Bak står utvilsomt Iran, som har trykket på knappen til sin proselytt i Gaza; så står det til fremtiden å se om Hizballah i Libanon får samme marsjordre. Iran synes å ha blitt overmodig etter økt samarbeid med og støtte fra Russland. Dette sammenfaller med et stadig mer desperat palestinsk syn på «katastrofen», om tilnærmingen mellom Saudi-Arabia og Israel fortsetter.

I øyeblikket er alt uvisst, også hvor hardt Israel vil slå tilbake mot overraskelses­angrepet fra Gaza, og hva det vil bety for Abrahams Accords-solidariteten. Blir nok også en diskusjon på toppnivå her i Israel om hvordan landet – igjen – kunne bli overrasket med et angrep.

I øyeblikket hersker det en slags krigspsykose her, folk bes om å holde seg i nærheten av tilfluktsrom, ingen vet om det blir skolegang i morgen, etter sukkot, løvhytte­festens avslutning. Folk ringer hverandre for å høre om alt er bra, og radioen forteller fortløpende hvor alarmene går i landet.

Opposisjonsledere støtter fullt opp om regjeringen og hæren; Yair Lapid maner til hardt svar på Hamas-angrepet. Hvorvidt vi står overfor «det endelige oppgjøret» med den islamistiske terror­organisasjonen i Gaza, har ingen oversikt over ennå.

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!