Med koronapandemien friskt i minne hadde helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) én ting for øye da hun tirsdag dro til Brussel: Å få Norge inn i EUs nye helseunion.

– Norsk deltakelse i det europeiske helsesamarbeidet er veldig viktig for å redusere vår sårbarhet, både i og utenfor kriser. Dette er det viktigste grepet vi kan gjøre for å sikre en robust og forutsigbar norsk kriserespons og trygge den norske befolkningen, sier Kjerkol til NTB.

– Pandemien viste oss at vi må være med på det som handler om helseberedskap. Det blir for sårbart å stå alene, slår hun fast.

I EU-hovedstaden fikk hun et tre kvarter langt møte med EUs helsekommissær Stella Kyriakides.

Et godt møte, konstaterer helseministeren, som håper det vil skape fortgang i prosessen.

– Vi er ikke der ennå at vi har formelle forhandlinger ennå, men jeg opplever at prosessen går framover, sier hun til NTB.

Norge har jobbet lenge for å få innpass i EUs helseunion, men framdriften har vært så som så, innrømmet Kjerkol overfor Stortinget i slutten av juni.

Nå er det opp til EU-landene å bli enige om et mandat. Først da kan de formelle forhandlingene starte, ifølge Kjerkol.

– Når kan det skje?

– Vi jobber med å levere det som etterspørres, sånn at dette kan gå fortest mulig. Men dette er langtekkelige prosesser, sier Kjerkol.

Overfor Kyriakides hadde hun et klart budskap: Norge ønsker å være med i helseunionen på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig.

– På like vilkår – betyr det at Norge også skal ha en plass ved bordet når beslutninger tas?

– Det ville absolutt være det beste. Men vi har jo ikke startet reelle forhandlinger ennå, så vi vet ikke hva utfallet blir, sier Kjerkol.

Hva prislappen blir for å være med i helseunionen, er foreløpig ukjent.

Koronapandemien er bakteppet for saken. Høsten 2020, da store deler av Europa var stengt ned, lanserte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen ideen om en helseunion.

Samtidig opplevde Norge at vår tilgang på vaksiner helt og holdent var avhengig av at vi ble inkludert i EUs innkjøpsstrategier.

Siden har ting skjedd i rekordfart i EU-målestokk: Allerede sommeren 2022 var helseunionen en realitet, med et kraftig styrket regelverk på flere områder.

I tillegg har EU opprettet et eget generaldirektorat, tilsvarende et norsk departement, for kriseberedskap – HERA.

HERA skal sørge for at medisinske mottiltak blir skaffet til veie når en krise oppstår. Det kan dreie seg om både legemidler, vaksiner og beskyttelsesutstyr.

Dette ønsker altså Norge å bli en del av. Men da trengs det en egen avtale med EU.

Norge deltar allerede i EUs helseprogram EU4Health som har banet vei for helseunionen.

– Avtalen med EU vil være bredere enn kun HERA-samarbeidet om tilgang til medisinske mottiltak. Vi trenger å være innenfor alle deler av EUs styrkede helseberedskap, herunder systemer for informasjonsutveksling og situasjonsvurderinger, møtefora og lignende, sier Kjerkol.

Også mer samarbeid rundt faglig utvikling i helsetjenestene og styrking av europeisk helseindustri er viktig, understreker hun.

Tirsdagens møte var egentlig planlagt i juni, men ble utsatt av EU.

En teknisk knute er at utgiftene til HERA betales av EUs medlemsland over EU-budsjettet. Dersom Norge skal bli med, må vi også betale. Spørsmålet er hvordan det skal skje.

I tillegg har EU vedtatt fem rettsakter rundt helseberedskap. Tre av dem er EØS-relevante, blant annet et nytt regelverk for grensekryssende helsetrusler.

(©NTB)