Lovforslaget, som ble lagt fram av Moldovas provestlige regjeringsparti PAS, foreslår å bytt ut «moldovsk språk», «morsmål» og «statsspråket» med «rumensk språk» i landets grunnlov og øvrige lovverk. De fleste i den kommunistiske og sosialistiske opposisjonsblokka, samt et prorussisk parti, boikottet avstemningen.

Et stort flertall av Moldovas 2,6 millioner innbyggere har rumensk som morsmål, mens resten snakker russisk. Landet var del av Romania fram til andre verdenskrig, da det ble annektert av Sovjetunionen.

I et halvt århundre var russisk det offisielle språket, men rumensk ble fortsatt snakket i landsbyer i landet, og ble offisielt språk igjen i 1989.

De som er for språkendringen, ser den som et viktig steg for Moldovas, som ønsker å bli med i EU, prosess for å distansere seg fra landets sovjetfortid og historiske bånd til Russland. Andre ser den som et angrep på den moldovske nasjonalidentiteten.

Opposisjonen kan komme til å ta klage vedtaket inn for landets forfatningsdomstol, sier moldovske Cristian Cantir, som er professor i internasjonale relasjoner ved Oakland University, til nyhetsbyrået AP.

– Prorussiske krefter i Moldova og i Kreml har alltid utfordret tanken om at majoritetsbefolkningen er etniske rumenere som snakker rumensk, sier Cantir. Han legger til at det å innrømme det vil være likestilt med å «utslette Moldovas status som stat og bånd til Russland».

Etter at den første behandlingen av lovforslaget var over tidligere i mars, kalte talskvinne Maria Zakharova for det russiske utenriksdepartementet det for et «antirussisk forslag».

Moldova har søkt mot Vesten og EU siden Russland invaderte Ukraina i fjor, og fikk status som kandidatland i EU i juni, på samme dag som Ukraina.