Cassandra Payne vil bli Facebook-venn med meg. Hun har 114 venner fra før og nesten alle er utfordrende kledde kvinner med et forførerisk utseende.

Ny voksengruppe

Cassandra har lite historikk på Facebook. Bare én melding, faktisk. Der skriver hun at hun har opprettet en ny gruppe for voksne. Hun skriver ikke at hun selv er ny på FB – og det er jo påfallende at hun selvsikkert har opprettet konto – og med det samme også en ny gruppe, hun er ikke tapt bak en vogn, den jenta:

– Hallo Jeg har opprettet en ny voksengruppe. Det er mange single damer her ute som trenger tilfredsstillelse. Her kan du delta uten å bruke penger. Etter påmelding kan du møte så mange kvinner du vil. Klikk her.

Jeg klikket meg inn og så på Cassandras venner – eller rettere sagt venninder. Det er bare fire menn i vennekretsen hennes. Så langt i alle fall.

Rikelig fristerinne-appell

Interessant nok har bare et fåtall av de kvinnelige vennene hennes lagt ut profilbilde, men de som har gjort det har rikelig fristerinne-appell. 

Klikker jeg meg inn på en av hennes venneprofiler som er uten bilde, er der ingen aktivitet å spore, ikke ett ord å finne på FB-veggen; en tom profil uten bilde, uten tekst. 

Klikker jeg meg derimot inn på profilene med bilde, har de mye til felles. Facebook har en nedtrekksmeny som enkelt og greit heter «Om». Under den finner man vanligvis noe om jobb, skolegang, opprinnelse og sånt. Cassandras venninder er historieløs alle sammen. Ingen jobb, ingen skolegang, ingen nasjonalitet. Men de er venner med hverandre. De har rundt 110 venner hver og de av dem som har lagt inn profilbilde, er av den yppige slagsen. 

Et lite knippe av Cassandras venner. Skjermdump Facebook

Noen menn lar seg alltids lokke

Noen av dem har lokket til seg noen mannlige venner, tre-fire-fem stykker. 

En annen ting de har til felles, er at de alle har kun én aktivitet på FB-veggen, og det er introduksjonsteksten hvor de presenterer den nye voksengruppen de har opprettet. 

Teksten er nøyaktig den samme hos alle jentene, men på ulike språk. Den virker maskinoversatt til spansk, russisk, portugisisk etc. Men flest skriver på gresk – uten at det nødvendigvis forteller så mye. 

De fleste av fristerinnene har engelsk-/amerikanskklingende navn til tross for at de språklig fremstår som noe helt annet – uten at det heller forteller så mye.

Napp for Cassandra 

Mens jeg skriver dette har Cassandra fått fem nye napp og har nu 119 venner, alle nyankomne er menn. Med den ene har jeg faktisk en felles venn. Samtidig har flere av vennindene hennes i mellomtiden lagt til profilbilde. Klikker jeg på dem ser jeg at de også har fått inn teksten: 

– Hallo Jeg har opprettet en ny voksengruppe. Det er mange single damer her ute som trenger tilfredsstillelse. Her kan du delta uten å bruke penger. Etter påmelding kan du møte så mange kvinner du vil. Klikk her.

Jeg klikket ikke der. Men jeg kommer til å tenke på hvordan jeg flere ganger i mitt tidligere liv, klarte å klikke på feil knapp. En gang i Athen.

Jeg var vel passert tyve. Student og studentøkonomi.

Omonia, Athen

På en bar ikke veldig langt fra Omonia tok jeg en birra. Den var billig og derfor god. Baren var så godt som tom. En kvinne på min alder spurte hvor jeg kom fra og snart visste jeg at hun studerte arkitektur i London, men var hjemme på sommerferie. Vi hadde lest mange av de samme bøkene og var begge begeistret for samtidsmusikk. Hun hadde ingen penger, så jeg spanderte en øl på henne. Hun ville ha en til. Det ble tilsammen tre øl. Hennes var av et annet merke enn min, men jeg tok for gitt at også den var billig og derfor god.

Den var ikke billig. Den kostet flere hundre kroner mens min kostet mindre enn en tier. Dette var i reisesjekkenes dager og det ble flere drakmer enn jeg hadde vekslet til meg. 

Det kom en mann mot meg. Tettbygd fyr. Jeg løp mot utgangsdøren og slapp såvidt ut før han klarte å gripe meg. Han fulgte etter, men ga seg ute på gaten, tror ikke han ønsket oppmerksomhet om forretningsmodellen der i gården.

Metroen, Beijing

På en overfylt metro- eller togstasjon i en stor kinesisk by, jeg mener det var i Beijing, hadde jeg vært så heldig å finne et ledig sete på en benk. Da mannen ved siden av meg reiste seg var jeg enda en gang heldig; en vidunderlig ung kvinne tok setet hans. Studine. Hun ville gjerne praktisere engelsk og jeg var ikke vanskelig å be.

Tilfeldigvis skulle hun til samme sted som meg. Enda mer tilfeldig skulle hun til samme gate som meg. Da jeg var fremme ville hun at jeg ikke skulle gå inn, men bli med henne. Det ville kostet rundt to hundre kroner, fikk jeg vite da jeg forhørte meg om planen bak.

Kathmandu

En ung førpubertal jente skilte seg ut i veikanten med sin vakre, røde og ikke minst rene kjole. På armen bar hun sin lillebror. Jeg tok et bilde av barna i veikanten og de smilte og vinket.

Da jeg gikk videre overlot den rødkledde lillebror til en annen jente, og fulgte etter meg. Langt hjemmefra spurte jeg om det ikke var på tide å snu for ikke å uroe foreldrene. Hun ville ikke snu og spurte hvilket hotell jeg bodde på. Det gikk så langt at jeg følte ubehag og ba henne slutte å følge meg. Senere leste jeg om utbredt barneprostitusjon i Nepal.

Amman, Jordan

På en bar i Amman hvor de serverte saudiere og andre syndere whisky, ble jeg omringet av tre kvinner i det samme jeg kom inn døren. De ville at jeg skulle spandere, men som dere skjønner har jeg ikke bare møtt kvinner med ærlige hensikter på livsens ferd, så jeg avslo.

Casablanca

På en bar i Casablanca ble jeg tilbudt datteren om jeg betalte regningen til en gjest som utover kvelden ble ganske fortrolig.

Guangzhou, Kina

Inne på hotellet mitt i Guangzhou, Kina, var det en frisersalong. Da jeg kom inn for å klippe håret av meg virket det som om damene ble forskrekket. De ristet på hodene og jeg måtte forlate like bustete som jeg kom. Da jeg senere på kvelden etter mat og øl på en familiedrevet lokal restaurant, hadde lagt meg, banket det på døren. Der sto en av «frisørene». Rundt to hundre kroner skulle hun ha. Men ikke for å klippe meg.

Kolkata, India

Jeg har opplevd det flere steder. I Europa, Asia, Midt-Østen, Afrika, Oslo, Sevilla, Berlin, Istanbul, Tel Aviv, Kathmandu. Det er en hær av dem. De er overalt. De er sofistikert, enkle, intelligente, utspekulert, vulgære, frastøtende drømmekvinner. Verdien din som menneske bærer du med deg i lommeboken.

I Kolkata ble jeg tilbudt strip tease av en ung, barnlig utseende lavkastekvinne.

Da jeg gikk videre fortalte en mann som hadde observert henvendelsen og som virket å ha medlidenhet da det ikke ble til noen forretning, at hun var tolv år, foreldreløs og forsørget sin lillebror. Forretningene gikk dårlig ettersom hun var «uren» paria. Om hun hadde fysisk kontakt med andre mennesker måtte de gjennomgå rituell rensning.

Kuala Lumpur

I Kuala Lumpur ble jeg vennlig tilsnakket av en eldre kvinne. Hun tilbød seg med rabatt – mulig pensjonen kompenserte for avslaget. Da jeg ville gå hoppet to menn frem og forsøkte med slag og spark å rane meg, men jeg slo til min egen forbauselse tilbake og de ga fort opp.

Jeg aksepterte ikke Cassandra som Facebook-venn

Det jeg idag opplevde var å havne midt i selve prosessen med opprettelse av drøyt hundre falske Facebook-profiler som legitimerer hverandre ved å være hverandres vennekrets. Profilbildene de velger etterlater ingen tvil om at det er instinktene mer enn intellektet hos menn de appellerer til. 

Når denne artikkelen er ferdig rapporterer jeg Cassandra. Tipper at det står en slem mann bak profilen – og han er jeg ihvertfall ikke interessert i.

Emosjonelt spekulasjonsobjekt

Er du mann i verden er du et spekulasjonsobjekt. Det er mye snakk om sexpress mot kvinner. Sexpresset mot menn er om mulig like stort, om ikke større. Det er åpenlyst, det er forbundet med penger, lureri, vold – og det er overalt, i Havanna, Buenos Aires, Tallinn. 

Om verdens eldste yrke er forbudt etter landets lov eller ikke, spiller ingen rolle. Det er der – det manifesterer seg spesielt etter solnedgang og forsterkes proporsjonalt med antall drinker. 

Selv har jeg har ikke vært i noen seksuell nødsituasjon og har stort sett styrt greit unna. Fikk en løpetur i Athen og en blåveis i Kuala Lumpur, da.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson!