Arabiske nettsider i Sverige fylles opp av jublende muslimer som hyller terroristen i Oslo. De to avdøde og titalls skadde omtales som «smuts och avfall».

I kommentarfeltene takkes Allah for gjerningen, og terroristen blir hyllet som en «helt».

Samnytt har undersøkt tre arabiskspråklige nettaviser på sosiale medier: Vändpunkt, Aktarr og Alkompis.

Kommentarer og reaksjoner på terrorangrepet i Oslo preges av skadefryd

.
Noen sier det er den beste nyheten de har lest denne morgenen. Mange skriver ha ha ha, og ler av tragedien. Andre takker Allah for den fantastiske nyheten.

Hvor er disse felles verdiene våre politikere snakker om på inn- og utpust?

Går det an å bygge noe fellesskap med en slik ondskap?

Våre politikere har endret vårt trygge landskap, og krever at vi skal hylle multikulturen, mens multikulturens representanter koser seg mens vi blør i hjel.

Det plager ikke en Støre, som har skuddsikker bil og bevæpnede sikkerthetsvakter.

Men det plager familien til en helt vanlig familiefar, som uten skyld måtte betale prisen for politiske eksperimenter.

Petters kompis ble skutt og drept: «En nydelig, flott familiefar, med flott kone»

De som har advart om utviklingen får skylden for det de hele tiden har sagt. Siden spådommene går i oppfyllelse, så er spåmannen skyldig. En helt ufattelig hjernedød holdning, men allikevel svært utbredt.

Bare vi raskere hadde akseptert pøbelen. Bare vi hadde inkludert voldtektsmennene litt bedre, og ofret våre døtre eller våre sønner med litt mer velvilje.

Bare vi onde nordmenn lot oss slakte på åpen gate med litt mer velvilje, så underkastelsen kunne foregå så smerteløst og raskt som mulig.

En av kommentarene virker å mangle forståelse for at 19 personer ble brakt til sykehuset. Det var kanskje litt for mye hjelp for skuddofrene?

Dette er altså våre nye landsmenn. Men de er ikke våre allierte. Hvem er egentlig våre allierte? De er ikke lett å få øye på i politikken og medienes eliter.

Bla bla, ikke alle muslimer etc. Selvsagt. Alle forstår dette. Jeg tror på individuelle rettigheter og personlig ansvar.

Men dette er folk vi forsørger over skatteseddelen, og de pisser på oss i stedet for å si takk. Hver krone vi gir dem fører til redusert respekt. Vi betaler for ro og fred, men får terror og anarki.

Velferdsstaten må avskaffes, for den har utviklet seg til en selvmordspakt.

Velferdsstaten: Utopien som endte opp som en selvmordspakt