I en trusselvurdering skriver politiet at det er avdekket flere eksempler på at advokater, regnskapsførere, revisorer og eiendomsmeglere har bistått kriminelle.

Politidirektør Benedicte Bjørnland trekker særlig fram den organiserte økonomiske kriminaliteten innen arbeidslivet og virksomheter som benyttes til hvitvasking av kriminelt utbytte.

− Kriminalitetsbildet er sammensatt, og vi forsøker å forstå drivere for kriminaliteten og se dette i sammenheng. Vi ser blant annet at kriminelle nettverk som står bak narkotika-, våpen- og voldskriminalitet, har etablert seg i næringslivet, sier Bjørnland.

I trusselvurderingen skriver politiet konkret at det er avdekket flere tilfeller hvor profesjonelle aktører som advokater, regnskapsførere, revisorer og eiendomsmeklere bistår kriminelle ved legge til rette for gjennomføring av kriminelle handlinger.

Favner bredt
Politiets trusselvurdering for 2022 er utarbeidet av Kripos i samarbeid med politidistriktene og særorganene. Det er utført på bestilling fra Politidirektoratet.

Vurderingen trekker fra de ulike kriminalitetsområdene som politiet er forberedt på at vil utvikle seg i tiden framover. Den favner bredt og omhandler alt fra marin forsøpling, økt risiko for løsepengevirus og til økt narkotikabruk og mer vold fra psykisk syke.

I rapporten framheves det sosiale mediet Snapchat i særdeles som en plattform hvor aktører betaler mindreårige for egenprodusert seksuelt materiale.

– De fleste som kjøper egenprodusert seksualisert materiale av mindreårige, er menn. Det er flest voksne som er kjøpere, men også en betydelig andel er selv mindreårige. Mange har tidligere begått seksuallovbrudd, står det i trusselvurderingen.

Mer vold
Kriminalitet, særlig voldskriminalitet, begått av personer med alvorlige psykiske lidelser er et annet område politiet regner med økning. Det vises til at flere av landets politidistrikter melder om en økning av slike tilfeller. Volden rammer oftest gjerningspersonenes egen familie, men også tilfeldige personer og offentlig ansatte.

– Økning i vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser kan blant annet forklares med en reduksjon i tjenestetilbudet innen psykisk helsevern, endringer i lovverket om tvungent psykisk helsevern og koronapandemien, går det fram av grunnlaget.

Politidirektøren sier at arbeidet videre med trusselvurdering planlegges som årlig publikasjon.

− Dette er et kunnskapsgrunnlag fra politiet som skal bidra til å sette samfunnet i stand til å møte utviklingen i kriminalitetsbildet. Samarbeid mellom offentlige og private aktører vil stå sentralt i det videre arbeidet, sier Bjørnland.