Ifølge det statlige nyhetsbyrået Saudi Press Agency var de henrettede dømt for kriminelle forhold eller tilknytning til militante bevegelser som IS, al-Qaida, Houthi-bevegelsen og andre terrorgrupperinger.

Nyhetsbyrået la til at noen av dem planla angrep mot sentral infrastruktur og smuglet våpen og bomber inn i landet, og at angrepene ville ha kostet mange sivile og politifolk livet.

Noen var dømt for å ha lagt ut miner mor politibiler, mens andre var dømt for kidnapping og voldtekt.

73 av de henrettede var saudiarabiske borgere, sju jemenitter og én fra Syria, og myndighetene hevder at rettssakene er utført på skikkelig vis gjennom tre rettsinstanser, og at alle har fått advokat.

– Kongedømmet vil fortsette en streng og ubøyelig linje mot terrorisme og ekstremistiske ideologier som truer stabiliteten i hele verden, heter det i nyhetsbyråets melding.

På saudiarabisk TV heter det at de henrettede hadde «fulgt i fotsporene til Satan» da de begikk sine forbrytelser.

Saudi-Arabia er blant landene som utfører flest henrettelser i verden, ofte ved halshogging.

Det er ikke klart hvorfor myndighetene valgte å utføre henrettelsene lørdag, men antall henrettelser har sunket noe under koronapandemien selv om dødsdømte har fortsatt å bli henrettet både under kong Salman og hans sønn, kronprins Mohammed bin Salman.

Lørdagens henrettelser var den største massehenrettelsen i Saudi-Arabia siden 63 personer mistet hodet i 1980 etter å ha blitt dømt for et angrep på den store moskeen i Mekka året før, det verste terrorangrepet i landet noensinne.

Forrige massehenrettelse var i januar 2016 da dødsdom ble gjennomført mot 47 mennesker, blant dem en framtredende opposisjonell sjiamuslimsk geistlig som hadde oppfordret til demonstrasjoner.

I 2019 ble 37 mennesker henrettet samtidig ved halshogging, de fleste av dem fra det sjiamuslimske mindretallet i landet som angivelig sto bak terrorrelatert kriminalitet.