Arbeidsløse menn på gaten i Kabul, Afghanistan. Foto: AP Photo/Bernat Armangue

Økonomisk krise preger Afghanistan etter Kabuls fall. Spørsmålet er hvordan Vesten kan bistå, uten å styrke Taliban og uten å miste kontroll over midlene. Hjelpen kan havne i et korrupt pengesluk.

NTB-AP-TT skriver om saken, og forteller om en situasjon med lønninger som uteblir, stigende matpriser og lange køer i minibankene.  Dette fører til stadig økende bekymring blant befolkningen i et Afghanistan preget av store økonomiske problemer.

Dette kommer på toppen av de allerede krevende utfordringene knyttet til koronapandemien.

Det er nå litt over en måned siden islamistiske Taliban grep makten i landet og landets tidligere president Ashraf Ghani flyktet fra landet. Svært lite synes å ha «falt på plass» siden det.  Tilstandene på en rekke samfunnsområdet er preget av økende kaos.

Det økonomiske bildet er blitt preget av at Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og EU har stanset finansieringen av prosjekter i Afghanistan. USA har sperret Afghanistans valutareserver i New York, noe som tilsvarer drøyt 60 milliarder kroner.

Dette gjør regimet nokså «vingeklippet» økonomisk sett. Taliban styrer nå et land der det meste er i ferd med å gå i stå.

Årlig har Afghanistan mottatt rundt 73 milliarder kroner i økonomisk bistand fra utlandet – rundt halvparten av landets BNP.

Denne bistanden betalte for bistandsarbeideres lønn, mat og drivstoff til helsetjenester og sykehus. Støtten gikk via det afghanske helsedepartementet.

Pengestrømmen ble imidlertid stanset helt over natten da Taliban grep makten.

– Alt vi gjør er å vente og be om at det kommer mer penger. Vi står overfor en katastrofe dersom dette fortsetter, sier Abdul Wali, som leder en lokal helseorganisasjon.

Vesten benytter nå bevisst økonomien for å presse landets nye regime til å opptre i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.  Strategien er å kvele Talibans pengestrøm, for å tvinge Taliban til blant annet å respektere kvinners rettigheter og religiøse minoriteter.

Samtidig bedriver Taliban sin egen form for «pengeinnsamling» i landet. Denne uka kom den afghanske sentralbanken med en uttalelse, hvor det fremgikk at Taliban har beslaglagt store verdier fra hjemmene til flere tidligere regjeringsmedlemmer. Gullbarrer og kontanter til en verdi av 12 millioner dollar skal være levert inn til landets sentralbank, som for øvrig nå styres av Taliban.

Giverkonferanse neste

I starten av denne uken ble det holdt en internasjonal giverkonferanse for Afghanistan. I etterkant var FNs generalsekretær António Guterres tilfreds med å kunne meddele at løfter om bistand for rundt 1 milliard dollar, tilsvarende cirka 8,5 milliarder kroner, var kommet inn.

Guterres kunne ikke umiddelbart si hvor mye av pengene som går rett til FNs nødhjelpsbudsjett i månedene som kommer eller hvor mye som skal komme senere eller i en annen form. Han vet med andre ord ikke med sikkerhet hvor det vil bli av pengene som skal sprøytes inn i et land preget av massiv korrupsjon.

Blant humanitært personell er det skepsis til de nye overføringene:

– FN har sagt mye om matleveranse, men jeg har ikke hørt noen ting om planer om å reetablere et system for offentlige tjenester. Hva med å betale lønningene til lærerne og legene, spør Vicki Aken, Afghanistans leder for Den internasjonale redningskomiteen (IRC).

På vei mot kollaps

Tilstandene preges av alt annet enn et samfunn i ferd med å finne tilbake til normalitet.

Prisene på matvarer som ris og mel har skutt i været den siste tiden. Bensinen er rekorddyr, mens en langvarig tørke i landet truer den kommende innhøstingen i landbruket.

Utenfor de minibankene som fremdeles er åpne, er det lange køer som strekker seg rundt kvartaler. Væpnede vakter passer på ved de lange køene.

En butikkeier som selger kjøkkenutstyr i sentrum av Kabul, forteller nyhetsbyrået AFP at folk har sluttet å gå ut for å handle. Med høye leiepriser og nesten ingen inntekt bekymrer fembarnsfaren seg for hvordan han skal klare å brødfø familien sin.

– Vi får ikke engang tak i penger for å spise oss mette. Folk aner ikke hvor de skal finne sitt neste måltid. Alle bekymrer seg for fremtiden, sier butikkeieren.

Den befolkningen som mer eller mindre uten motstand lot islamistene i Taliban overta landet, betaler nå en høy pris for det. Islamisme har aldri vist seg å være noen suksessoppskrift for drift av et samfunn.

 

Nå er den her! Bestill årets boknyhet, full av sjokkerende avsløringer:

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Bestill også:

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Kjøp Asle Tojes siste bok her!

Bli medlem, og få tilgang til alt vårt stoff straks det publiseres:

Gi et bidrag til Document i dag:

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂