Et lovforslag om digitale tjenester og digitale markeder fra EU gjør at Medietilsynet har tatt til orde for at regelverket ikke må svekke ytringsfriheten.

– Regulering av innhold er svært forskjellig fra regulering av varer og tjenester, og ytringsfriheten og pressefriheten må tillegges stor vekt, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet i en pressemelding.

EUs lovforslag om digitale tjenester og digitale markeder har som mål å viske ut juridiske skiller mellom varer, tjenester og innhold som tilbys online og offline, styrke den digitale konkurransen og øke brukernes sikkerhet på nett.

Lovforslaget har samtidig en ambisjon om å gjøre avstanden mellom mediebrukere og aktørene bak sosiale medier-tjenester mindre. Blant annet skal nasjonale myndigheter kunne kreve at ulovlig innhold fjernes raskere.

– Loven bør tydeliggjøre at redaksjonelt innhold ikke skal kunne fjernes, verken av aktører som står bak sosiale medier eller av nasjonale myndigheter, sier Velsand.

Medietilsynet er også opptatt av at statlige inngrep i ytringsfriheten skal begrenses til ulovlig innhold, med hjemmel i nasjonal lovgivning.

– Desinformasjon og hatefulle ytringer kan være svært skadelig selv når den er innenfor loven, men risikoen i å gi for store fullmakter til å fjerne innhold, er etter vår vurdering for store. Hensynet til ytringsfriheten må veie tyngst, sier Velsand.

Les også:

Nok med hemmelighold og fortielser – hvor er Ytringsfrihets­kommisjonen?


Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.