Folk i butikkø i Harare, Zimbabwe, 28. mars 2020. Foto: Philimon Bulawayo / Reuters / NTB Scanpix
– Det som skjer her i Zimbabwe, er skremmende. Det er som om vi spiller kort. Enten vinner du koronaviruset, ellers vinner du sult, sier Tinashe Moyo, en av flere hundre som står i tett kø utenfor et supermarked i håp om å få kjøpe maismel.
– Vi er ruinerte, hvordan kan koronaviruset påføre oss mer skade, spør Irene Kampira, der hun sorterer brukte klær på et marked i Zimbabwes hovedstad Harare.
De 15 millioner innbyggerne i Zimbabwe deler skjebne med millioner av andre afrikanere, stilt overfor valget mellom å sulte eller utsette seg selv for risiko for koronasmitte.
– Der er bedre å få koronavirus mens jeg forsøker å tjene penger, enn å sitte hjemme og dø av sult, sier Irene Kampira, til bifall fra andre selgere på det travle og folkerike markedet.
Sosial distanse er en luksus verken de eller hundrevis av millioner andre fattige i storbyer verden over kan unne seg, uansett hvilke tiltak myndighetene måtte vedta.
I Zimbabwe ligger helsevesenet i ruiner, og landet har under 20 fungerende pustemaskiner. Hundrevis av leger og sykepleiere har gått ut i streik i protest mot mangel på helt elementært smittevernutstyr.
Mange innbyggere trues fra før av sult, og 12 prosent av befolkningen er hivsmittet.
FN beskrev senest i fjor forholdene i landet som «sjokkerende» og viste til at de er verre enn i land med væpnet konflikt.
Verdens matvareprogram (WFP) anslår at nesten halvparten av befolkningen, 7 millioner mennesker, er avhengige av nødhjelp utenfra.
I hovedstaden Harare, der det anslås at det bor rundt 2 millioner mennesker, er det akutt mangel på vann, og mange av innbyggerne må vente i måneder og år før det kommer noe ut av kranen.
Rent vann og såpe er ifølge Verdens helseorganisasjon det beste middelet mot koronaviruset, og smittefaren øker når mange mennesker må stå i kø ved lokale brønner for å hente vann.
– Dersom vannkranene virket, ville vi ikke ha vært her og svermet rundt brønnen som bier rundt en bikube eller fluer rundt søppel. Her hoster og spytter vi og utveksler koronavirus, sier 18 år gamle Annastancia Jack, som står og venter på tur.
Myndighetene i landet har stengt grensene, forbyr folkeansamlinger på mer enn 50 mennesker og oppfordrer folk til å holde seg hjemme.
Inflasjonen i Zimbabwe er på over 500 prosent, og en stor del av landets industri var stengt ned alt før koronakrisen. Arbeidsledigheten er skyhøy, og mange tvinges derfor til å drive gatesalg i håp om å tjene nok til mat.
Politiet har forsøkt å rydde gatene for selgere og andre de siste dagene, men forgjeves. Folk må ut for å skaffe seg et levebrød, og busser og minibusser er stappfulle. Mangel på kontanter i omløp fører til lange køer utenfor bankene, og mangel på basisvarer skaper lange køer utenfor matbutikkene.
Kjøp Jean Raspails «De helliges leir» fra Document Forlag her.
