Den italienske storavisen La Repubblica, som er venstreorientert og nummer to i opplag blant landets nyhetsaviser, skrev altså i går at spillet om NATO-generalsekretærposten nærmest er avgjort: Obama skal selv ha lansert Stoltenberg og innhentet nok støtte.

Men er det så sikkert? Det må sies at Repubblica nok har en litt lavere terskel for å gjengi rykter enn man er vant til nordpå. Av og til stemmer de, av og til ikke. Men noen av detaljene i artikkelen lyder plausible:

USAs utenriksdepartement vil at valget av ny generalsekretær skal være unnagjort før EU-valgene og det kompliserte spillet med utdelinger av verv til unionens forskjellige institusjoner, som vil skje i juni. Washingtons mål er å forhindre at NATO-taburetten ender opp i forhandlingene om EU-vervene. Og valget av en nordmann, som altså er utenfor EU, ville i så måte passe fint. Det kan skje under alliansens utenriksministermøte i april.

Mer urovekkende er det kanskje at avisen om eventuelle polske motkandidater skriver følgende:

Den siste tidens utvikling i Ukraina-krisen ser ut til å tale i disfavør av en kandidat som kan forverre det allerede svært anspente forholdet til Moskva.

Nå er det jo ikke godt å vite hvem som fremmer dette synet, gitt at kildene er ukjente, men hvis det er representativt for Obama og de vesteuropeiske regjeringene, er det et dårlig tegn – på ettergivenhet. Det er lett å tenke seg at Polen, Baltikum m.fl. mener det er farligere å gå til de grader på gummisåler overfor Putin.

I et slags forsøk på nylig psykoanalyse i den velinformerte kommentaravisen Il Foglio, ble det sagt at den russiske presidenten er preget av sin oppvekst i et hardt miljø i periferien av Leningrad (St. Petersburg), hvor diplomati og fleksibilitet ble oppfattet som svakhet, og svakhet gjerne ble belønnet med vold. Frykt var synonymt med respekt, og kompromisser fantes ikke.

Om det er noe i den teorien, er det smartere å velge en polakk enn Jens Stoltenberg.