To ansatte i banken Marfin Egnatia står panikkslagne på balkongen i Athen. De har flyktet fra den dødelige brannen. Brannen ble påsatt av demonstrantene, men norsk presse tar med silkehansker på mobben. Man trekker ikke noe klart skille mellom bermen og vanlige demonstranter. Man later som om også de venstreekstreme og autonome er del av en legitim protest.

Aftenpostens Sigurd Bjørnestad skrev:

Dårlige betalere. Dette er de dramatiske og høyt reelle konsekvensene av at drømmeferielandet Hellas anses å være en usikker betaler.

Som om ansvaret for de tre branndrepte hviler på Pengefondet eller utenlandske kreditorer. Dette dreier seg om nihilisme, om en undergrunn som bare venter på å slå til. Hellas har hatt disse elementene i mange år og latt dem få vokse seg sterke. Med innstrammingene fikk de en gylden anledning.

Hans Chr. Hanssson beskrev dødsbrannen og fikk med fakta, men på en upasjonert måte. Begge journalister var på stedet.

Da Marfina Egnatia-banken gikk opp i flammer, var to kvinner og en mann som befiant seg i bygningen, sjanseløse. De tre ofrene forsøkte å kjempe seg gjennom infernoet, men sank livløse sammen.

Hansson får med seg at redningsmannskapene ble hindret i å nå frem, og at en av kvinnene var gravid.

Men hvordan ville norsk presse dekket demonstrasjonene hvis det var høyreekstreme som sto bak dødsbranner, som brente gravide til døde, rev marmor av gamle bygninger og brukte som kasteskyts, som stilte med gassmasker og jaget politiet med stokker?

Da ville VG, Dagbladet, NRK og Aftenposten tatt frem krigstypene og forkynt: fascismen truer igjen Europa., og manet til motstand. Debattprogrammene ville kokt over. Når det er venstreradikale, får de motvillig/velvillig anerkjennelse som legitim sosial protest.

Den samme passiviteten og blindheten så vi i desember 2008 da en 15-åring ble skutt av politiet. Da raserte bermen store deler av Athen, og norsk presse viste en stilltiende sympati med «demonstrantene».

Den samme sympati med demonstrantene viste pressen under demonstrasjonene mot klimakonferansen i København. Man overså Den sorte blok og kritiserte heller politiet for deres metoder. De reagerte på politivold.

Medienes blindhet eller sympati med kreftene som vil ødelegge samfunnet er et krisetegn.

En redningsarbeider bøyer seg over en av kvinnene som døde i mordbrannen i Athen.