På torsdag var jeg på Hélène Grimauds konsert med Oslo-filharmonien. Jeg koste meg, men dette var ikke den «årtusenets begivenhet» pressen i forveien hadde bestemt seg for at vi skulle få oppleve. Schumanns pianokonsert – og de fleste andre tilsvarende verk – krever en mindre innadvendt og drømmende tilnærming enn hun har, derfor liker jeg […]

Logg inn for å lese videre (abonnenter).

Støtt uavhengige nyheter!

Bli abonnent

Pluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.