Nina Hjerpset-Østlie Johannes Brahms hadde usedvanlig vakre, blå øyne. De var en arv fra moren, som ellers var mer kjent for sitt intellekt enn sin skjønnhet. Mor og sønn stod hverandre svært nær, og Brahms var sønderknust da hun døde i 1865. Umiddelbart begynte han å arbeide systematisk med et requiem. Han hadde i flere år hatt […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Arkiverte artikler er forbeholdt abonnenter.
