I 2025 hadde de store, velrenommerte avisene The Times, The Telegraph og London Evening Standard publisert et bilde av feil gjerningsmann etter terrorangrepet på jøder på Bondi Beach i Australia.
I norske medier ble Document den store synderen.
Hvor ligger alvoret?
Når skadepotensialet ligger i å spre bildet av feil mann som terrorist, burde de store britiske avisenes internasjonale gjennomslag stå sentralt. Særlig siden disse var engelskspråklige og dermed stilte feil mann i et dårlig lys i hans nærmiljø.
Men Faktisk.no klarte åpenbart ikke å se essensen. Allerede i ingressen hengte de ut sitt hatobjekt, Document:
«Document publiserte bilde av feil mann som terrorist.»
Avisen hadde i god tro publisert bildet da de så at The Times brukte det.
Var Faktisk.no redde for at mannens bekjentskapskrets leste Document?
«Faktisk.no har spurt Document om hvorfor de brukte dette bildet, og hvem de mener vedkommende er.
– Noen granskningskommisjon kommer jeg ikke til å nedsette her, men bakgrunnen er sannsynligvis at noen som etterbehandlet saken ved å føye til bilder og video etter offentliggjøring, så at dette bildet begynte å figurere i store og respekterte nyhetsorganisasjoner som The Times, og dermed tok det for god fisk, skriver Christian Skaug i en e-post.
– Blir det ikke for enkelt å skylde på at andre brukte bildet?
– Jeg deler ikke ut skyld, så jeg aksepterer ikke premisset for spørsmålet, skriver Skaug.
Hans Rustad, ansvarlig redaktør i Document, sier at det er helt naturlig at det kan gå fort i svingene når det skjer terrorangrep.
– Store, seriøse aviser brukte dette bildet. De er primærkilde for oss. Vi har ikke mulighet til å sjekke bildet. Da får vi ikke publisert noen ting.»
– Dere kunne gjort egne undersøkelser?
Dette skjer hele tiden. Norske aviser stoler på store internasjonale mediehus og viser til dem. Også de gangene de tar feil.
Men for Document er det tydeligvis et helt annet sett med regler som gjelder.
Selv lener Faktisk.no seg gang på gang på Storbritannias største faktasjekkbyrå, BBC Verify, også denne gangen, da de baserte faktasjekken på byråets bildeanalyse.
Det interessante som dukket opp i uken som gikk, er den britiske medieskandalen som avslørte at BBC Verify er statlig propaganda. Etter modell fra Nord-Korea hadde mediehuset statsoppnevnte representanter i redaksjonen som både faktasjekket, skrev artikler, planla debatter og gjennomførte intervjuer.
Propaganda
Bare så jeg forstår dette riktig: Å stole på The Times er en dødssynd. Å stole på BBC Verify, som beviselig er statlig propaganda, er det ikke.
I forgårs kunne vi lese i Daily Mail at BBC hadde trukket tilbake et undervisningsopplegg som millioner av barn brukte – fordi det viste seg å være ekstrem propaganda.
Også Faktisk.no har undervisningsopplegg som brukes i ungdomsskolen og på videregående.
Hvem anbefaler de som en god kilde for å forstå opptøyene i Frankrike?
Du gjettet riktig: BBC Verify.
Derfor trenger vi Document
Vår egen statskanal, som anklages for statlig propaganda, er på eiersiden av Faktisk.no, etter modell fra BBC, som eier BBC Verify, som nå er avslørt som propaganda.
Det innlysende er at våre barn trenger frie medier som kan utfordre den taktfaste propagandaen.
Særlig siden Minerva-redaktøren nylig kunne avsløre noe som gjør Nord-Korea-sammenligningen komplett:
Han ga ChatGPT innholdslisten for samfunnsfag i barneskolen og ba den klassifisere hvert punkt som politisk lenende mot høyre, nøytralt eller venstre.
Resultat: 18 lente mot venstre, 9 mot nøytral og 0 mot høyre.
Smak litt på dén!
Barna fôres med rød propaganda i skolen, som i Nord-Korea. Samensuriet av faktasjekkere lener seg mot rød statlig propaganda i samarbeid på tvers av landegrenser. Disse har lurt seg inn i elevundervisningen og forteller hvem de skal lytte til.
Document fikk nylig en formell advarsel fra Redaktørforeningen, der en sentral del av anklagen var «et uklart skille mellom journalistikk og aktivisme».
Vel, hva skal vi kalle den statlige propagandaen barna blir marinert i da?
Propaganda er naturligvis en mer alvorlig påvirkningsoperasjon enn når et mangfold bedriver aktivisme.
De som går i takt, er de som virkelig er skumle propagandister.
Og disse går nå i takt med å få bort den ene høyrekonservative avisen som virkelig tør å snakke der andre tier.
En del av denne påvirkningsoperasjonen er Faktisk.no sine små drypp, slik som artikkelen fra 2025, der Document var det store problemet da de store engelske avisene hadde bommet på en gjerningsperson.
Dette var ikke en faktasjekk, men ren aktivisme, slik jeg ser det, for å få bort Document.
Så kanskje Document ikke er den store «aktivisten» likevel?
Opprinnelig publisert på artikkelforfatterens Substack og Facebook.
Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!
