Marine Le Pen ligger godt an til å bli Frankrikes neste president. Dette skaper tilnærmet panikk i Brussel.
Le Pen truer nemlig med å knuse EUs budsjettplaner. EU gjør alt de kan for å få tatt avgjørelsen om et langtidsbudsjett for unionen før presidentvalget i Frankrike i mai, men ser ikke ut til å lykkes.
Budsjettkampen var en av toppsakene på EU-toppmøtet torsdag.
EU-president Antonio Costa har flere ganger framholdt viktigheten av å få EUs neste langtidsbudsjett over målstreken før valget i Frankrike til våren. Costa frykter at Le Pen som fransk president vil føre til at hele prosessen rykker tilbake til start.
Klar beskjed fra Le Pen
Onsdag troppet Marine Le Pen opp i Brussel og avleverte følgende beskjed til EU-lederne:
– Det vil være en demokratisk skandale å vedta et nytt langtidsbudsjett før presidentvalget i Frankrike til våren.
Selv er Le Pen skråsikker på å vinne det valget.
– Vi opplever stadig større tillit fra valg til valg. Jeg har alltid vært skeptisk til meningsmålinger, men de viser nå uke etter uke sterkere oppslutning om prosjektet vårt, svarte hun på spørsmål fra NTB om hva som gjør henne så seierssikker. (NTB-Bibiana Dahle Piene)
Vil halvere EU-bidraget
Le Pen sa til pressen i Brussel at hun nesten vil halvere Frankrikes nettobidrag til EU, fra 9,5 til maks 5 milliarder euro. Hun lover også å snu opp ned på europeisk politikk.
Hun ønsker blant annet at EU-kommisjonen skal reduseres til et sekretariat for medlemslandene.
– All virksomhet som ligger utenfor EUs myndighetsområde, må stanses. EUs grønne giv må avvikles fordi den bidrar til økonomisk tilbakegang og avindustrialisering, sa Le Pen.
EU skal heller ikke drive med diplomati, utviklingssamarbeid eller føre egen utenrikspolitikk om Le Pen får det som hun vil.
– Det vil gi store besparelser.
Støtten til Ukraina
Le Pen uttalte onsdag at hun ville «opprettholde økonomisk støtte til Ukraina i seks måneder» dersom hun blir valgt til president i mai 2027, men at hun utover det ville «opphøre» økonomisk støtte fordi Frankrike, etter hennes syn, «ikke lenger har midlene», skriver Le Figaro.
– Frankrike er ikke lenger i en finansiell posisjon for å gi bistand til Ukraina, så denne pengestøtten vil opphøre.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj mener Le Pen ikke forstår hvor mye Ukraina betyr for fransk økonomi og teknologisk utvikling
– Le Pen forstår ikke helt visse detaljer . Vår hærs teknologiske ekspertise er svært viktig for våre partnere … Og fransk industri kan bare dra nytte av disse teknologiene, dette samarbeidet og denne samproduksjonen.
Men Le Pen mener altså at dette ikke er verdt en ytterligere økning av den franske statsgjelden for å finansiere en krig som ikke virker å ta slutt.
Tynn tråd
Det bredte det seg en følelse på EU-toppmøtet at en budsjettenighet før jul henger i en tynn tråd.
– Vi har det ikke travelt, lød det fra flere ledere.
Torsdag kveld skulle det etter planen holdes en pressekonferanse om budsjettet. Men den ble avlyst.
Samtlige EU-land og et flertall i EU-parlamentet må gi tommel opp for at budsjettet skal bli vedtatt. Det ser lite sannsynlig ut, og blant annet Sverige avviste blankt et nytt budsjettforslag fra formannskapslandet Irland.
– Helt uakseptabelt, konstaterte statsminister Ulf Kristersson på vei inn i rådsbygningen.
EU-land som ønsker å redusere utgiftene krever nå at EU-president Costa, som har ansvaret for budsjettet, kommer med et nytt forslag til budsjett.
To leirer
De 27 EU-landene er grovt fortalt delt i to leirer:
«De sparsommelige», eller fornuftige som de kaller seg, består av seks rike land – Tyskland, Sverige, Danmark, Nederland, Finland og Østerrike. De står for rundt 40 prosent av EU-budsjettet og krever harde kutt på flere hundre milliarder euro, særlig i landbruksstøtten og potten til regional utjevning, de største postene i budsjettet.
Den andre gruppen består av 17 land som kaller seg «regionsstøttens venner», blant dem Spania, Italia og Polen. De vil ha et enda større budsjett og framfor alt ingen kutt på landbruk eller utjevning.
EU-parlamentet har kommet med sine egne krav. De ønsker at EU-budsjettet økes med 10 prosent, men får neppe viljen sin.
