Forsøket på å konfiskere 210 milliarder av frossede russiske midler i belgiske Euroclear falt i fisk fordi Belgia ikke ville sitte alene med risikoen. Men nå har Tyskland tatt opp tanken igjen og får støtte fra flere land. Det er vanskelig å forstå hva som er kvalitativt annerledes denne gangen, bortsett fra at forholdet mellom Moskva og Brussel er blitt enda dårligere.
Man vil ta opp et lån på 100 milliarder euro med garanti i russiske innskudd. Det foreslo man også i siste runde. Ikke alle land er like ivrige etter å støtte Ukraina. Ved å låne og velte risikoen over på russerne selv, har man fraskrevet seg den økonomiske risikoen, men ikke den politiske.
Flere land, deriblant Sverige, Polen, Nederland og Spania, støtter planene. Fredag meldte også Portugal seg på, ifølge Reuters.
Et slikt lån vil ifølge planen kunne erstatte noen av de 100 milliardene euro som er satt av til Ukraina i EUs langtidsbudsjett, og dermed kutte budsjettet, noe som er i tråd med ønskene til de mer sparsommelige EU-landene.
På en EU-briefing som NTB deltok på torsdag, gjorde en EU-diplomat det klart at EU i praksis har tre muligheter når det gjelder å yte finansiell hjelp til Ukraina:
1. Ta opp et nytt felles EU-lån, i tillegg til de 90 milliardene euro som ble vedtatt på EU-toppmøtet i desember i fjor. På det samme toppmøtet ble samtidig planer om å beslaglegge de russiske midlene skutt ned, blant annet etter heftig motstand fra Belgia, der mesteparten av midlene befinner seg.
Men et nytt lån er i realiteten utenkelig på grunn av rentekostnadene, ifølge diplomaten.
2. Hvert enkelt EU-land må gi mer i støtte fra egne midler. Dette vil svi for mange land, som fra før har en anstrengt budsjettsituasjon.
3. Bruke fryste russiske midler. (NTB)
Det er den siste løsningen man har falt ned på. Men denne gang vet man mer om korrupsjonen på toppnivå i Kyiv. Zelenskyj sier de vil trenge friske 23 milliarder euro for å komme gjennom vinteren.
Men skandalene som resulterte i at riksadvokaten trakk seg, har ikke gått noen hus forbi. Korrupsjon på dette nivået kan ikke ignoreres, men det ser ikke ut til at EU bryr seg. De lar Russland betale. Men dét kommer ikke russerne til å finne seg i.
Den som avgjør, er i virkeligheten USAs finansminister Scott Bessent. Han må godkjenne en avtale som vil bli en belastning på forholdet til Vesten og som kan forpurre forsøkene på å få i stand en fredsavtale.
