Espen Barth Eide satt torsdag foran kontrollkomiteen og forklarte seg om Epstein-saken.
Han benektet kontakt med Epstein. Han avviste at det finnes noen ukultur i Utenriksdepartementet. Han forsikret at Norges anseelse i utlandet står like sterkt som før. Problemet er at nesten ingenting av dette stemmer overens med det han selv har gjort det siste året.
– Jeg vil advare mot å konkludere med at det finnes en ukultur i Utenriksdepartementet på bakgrunn av handlingene til én eller noen få enkeltpersoner. Jeg opplever ikke at det er slik, sa Barth Eide i høringen.
Dette sier mannen som i februar selv fritok ambassadør Mona Juul fra arbeidsplikten, mens UD satte i gang en egen kartlegging av hva hun visste om og hvilken kontakt hun hadde hatt med Epstein. Dette gjør man ikke med en enkeltstående, isolert feil. Dette gjør man når man selv frykter at problemet stikker dypere enn det han nå vil innrømme offentlig.
Barth Eide har selv sittet i ledelsen av en lignende stiftelse. Fra 2013 satt han i styret til Centre for Humanitarian Dialogue, fra 2016 som nestleder, og fra 2019 og fram til han ble statsråd i 2021 som styreleder. Stiftelsen har mottatt mellom 28 og 84 millioner kroner årlig fra norske myndigheter de siste årene, til sammen over 800 millioner kroner siden 2009. Samme type ordning, samme type nærhet mellom norsk utenrikspolitikk og privatfinansierte stiftelser, som nå granskes i Epstein-saken gjennom Terje Rød-Larsens International Peace Institute.
Det er ingen hemmelighet at Barth Eide har motsatt seg en reell uavhengig granskning av UD. Han har i stedet foreslått en ekstern gjennomgang i Stortingets egen regi. Når statsråden selv har sittet i et styre finansiert etter samme lest som den han nå skal vurdere, bør man spørre seg hvorfor han er så forsiktig med å slippe andre enn seg selv inn i maskinrommet.
International Peace Institute mottok rundt 130 millioner kroner i norsk støtte mens Rød-Larsen ledet tankesmien. Støtten var størst under Børge Brendes tid som utenriksminister, men gikk gjennom flere regjeringer og flere statsråder.
Allerede i november 2019 kom et varsel om at unge, ukvalifiserte østeuropeiske kvinner fikk jobb i tankesmien. Jobbene skal ha vært knyttet til penger fra Epstein. UD videresendte varselet til Riksadvokaten, som i stedet lot amerikanske myndigheter ta seg av det. Ingen i Norge fulgte selv opp hvor pengene faktisk hadde gått, eller hvem som visste hva.
Dette er ikke historien om noen få feilgrep fra enkeltpersoner, slik Barth Eide vil ha det til. Det er historien om et system som visste, og som valgte å se en annen vei, år etter år, uavhengig av hvilket parti som satt med nøklene.
Allerede i februar, da Juul-saken sprakk, lovet han det samme.
– Det er likhet for loven – og så gjenoppretter vi tilliten, sa Barth Eide til NRK den gangen.
Åtte måneder senere sier han i realiteten det samme i Stortinget. Det er en fin setning å gjenta. Den krever ingenting av ham. Skal tilliten faktisk bygges opp, må han starte med å slutte å fortelle nordmenn at dette stort sett handler om noen få enkeltpersoner som gjorde noe galt.
Han var selv en del av systemet som lot det skje.

