Under høringene i Utenriks- og konstitusjonskomiteen får vi nå vite at Mona Juul fikk redusert sin sikkerhetsklarering fra ‘Strengt Hemmelig’ til ‘Hemmelig’ i 2021. Det var utenriksråd Torgeir Larsen (Ap) som kom med opplysningen.
Nedgraderingen skjedde ifølge ham fordi det var kommet ny informasjon i offentligheten. Han ville ikke si hvilken informasjon det gjaldt, og etter høringen svarte han på oppfølgingsspørsmål at han ikke kunne kommentere det.
Da det ikke ble kommentert av noen andre, var det antakelig etter en artikkel jeg skrev i Klassekampen 12.2.2021 og i Document 17.2.2021 med tittelen «Et norsk sikkerhetsproblem» og «Er Mona Juul kompromittert gjennom sin mann Terje Rød-Larsen?».
I så fall er det nokså pinlig, for ikke å si kritikkverdig. Det burde UD og PST ha kommet på selv, og på et langt tidligere tidspunkt. I de to artiklene i 2021 ble det påpekt at:
«Det forhold at Rød-Larsen har vært involvert i kriminelle miljøer (Epstein, barneprostitusjon og menneskehandel) innebærer at det er skjellig grunn til mistanke om at han er blitt kompromittert og dermed utgjør en mulig sikkerhetsrisiko. Det innebærer i så fall også at det er skjellig grunn til mistanke om at nærstående til Rød-Larsen, først og fremst hans ektefelle og Norges FN-ambassadør, Mona Juul, er blitt kompromittert».
Sikkerhetsloven er ganske klar både når det gjelder nærstående og hvilke forhold som fører til tap av sikkerhetsklarering. Sikkerhetslovens § 8.4 punkt c viser blant annet til «forhold som kan føre til at personen selv, eller personens nærstående, utsettes for trusler mot liv, helse, frihet eller ære, slik at personen kan bli presset til å handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser.» § 8.4 punkt k viser særskilt til «økonomiske forhold som kan friste ham eller henne til å handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser».
Dagens Næringslivs avsløringer i 2019 og 2020 dokumenterte Terje Rød-Larsens nære bånd og hans lån av 130.000 dollar fra Epstein. Mona Juul ble nevnt, uten at det ble gitt noen henvisninger til at hun kunne være en sikkerhetsrisiko. Det ble først offentlig kjent gjennom artiklene over, henholdsvis 12. og 17. februar 2021.
Det var jo bra at det omsider fremkalte en reaksjon fra PSTs side. Men det reiser samtidig spørsmål ved hvorfor hverken UD eller PST tok opp saken langt tidligere. De har åpenbart ikke gjort jobben sin. Båndene mellom domfelte Epstein og Rød-Larsen var jo tidlig åpenbare, og senere ble det klart at Mona Juul ikke bare hadde en indirekte relasjon til Epstein via ektefellen, men også en direkte relasjon.
Epsteins kriminelle fortid var offentlig kjent allerede i 2008. Epsteins relasjoner til IPI og Terje Rød-Larsen var kjent fra 2011. Varselet fra IPI til UD kom i 2019. DNs avsløringer om de tette båndene mellom Epstein og Rød-Larsen kom også i 2019. Likevel tok PST først affære i 2021, etter at det ble omtalt offentlig at Mona Juul også må ha blitt kompromittert? Det burde jo UD og PST ha skjønt selv langt tidligere, om de hadde fulgt med i timen.
Og det reiser spørsmål ved hvordan UD og PST kunne la Mona Juul fortsette i den betrodde og viktige stillingen som FN-ambassadør med redusert sikkerhetsklarering i ytterligere hele fem år, til hun omsider fratrådte i mai i år.
For det første kunne hun ikke fungere effektivt som FN-ambassadør uten tilgang til alle relevante graderte saksdokumenter. Det burde bekymre UD, særlig i en så sentral og sensitiv stilling.
For det andre: Hvordan kunne hun i det hele tatt fortsette i stillingen dersom hun i henhold til sikkerhetsloven var å betrakte som en sikkerhetsrisiko? FN-miljøet i New York er et av de verste spionreirene i den vestlige verden. Det burde bekymre både UD og PST.
Spørsmålet som melder seg, er hva Epstein fikk igjen for alle tjenestene han ga Terje Rød-Larsen; det personlige lånet på 130.000 dollar, finansieringen av teaterstykket på Broadway, donasjonene til IPI, forbindelsene til Epsteins omfattende nettverk, oppholdet på øya, arven til barna, middagene og alt det andre som fulgte med?
Var ektefellen til Terje Rød-Larsen, Norges FN-ambassadør, som Rød-Larsen delte hus og seng med, en kilde til gradert informasjon om norske posisjoner og andre forhold Epstein kunne bruke og handle med, eller videreformidle til andre lands etterretningstjenester?
Mona Juul hadde i tillegg selv en nær direkte relasjon til Epstein og besøkte bl.a. øya hans sammen med Rød-Larsen og ekteparets to barn.
Hva i Herrens navn tenkte de i UD og PST?
Skyldes inaktiviteten fra PSTs side at politisk ledelse i Utenriksdepartementet og i Justisdepartementet, som PST er underlagt, ikke ønsket å ta den politiske belastningen med å sparke henne umiddelbart, i et lønnlig håp om at det hele skulle blåse over? Var det de tette politiske nettverkene som opererte i kulissene? Var hun og Terje Rød-Larsen så integrert i det gode selskap at de var ‘untouchable’?
Dette er det grunn til å spørre om. Her har UD og PST mye å svare for.
Enda mer betenkelig enn at vår FN-ambassadør var blitt kompromittert uten at PST og UD foretok seg noe, er et forhold jeg tok opp på Documents sider 4. februar i år, hvor jeg spurte: ‘Hvem var de egentlig, Jeffrey Epstein og Terje Rød-Larsen?’ Om det er fulgt opp, er fortsatt uklart.
Jeg viste til noe som riktignok bare var et rykte som verserte i deler av etterretningsmiljøet i USA tidlig på 2000-tallet. Det var etter at Norge ble partner i utviklingsprogrammet for F-35 i 2002, mens Knut Vollebæk (KrF) var ambassadør i Washington.
Det ryktes at Epsteins hus rett ved Central Park på Manhattan ble frekventert av flere nordmenn på høyt embetsmannsnivå, noe amerikansk etterretning fant høyst besynderlig. De holdt åpenbart allerede da et øye med Epstein. Vollebæk skal ha blitt orientert om det, åpenbart uten å ha foretatt seg noe.
Kan dette ha lagt føringer for forhandlingene i forbindelse med innkjøpene av F35-jagerflyene fra USA, eller for Oljefondets tunge investeringer i USA, eller andre sensitive forhold? Det ville jeg konfrontert de ansvarlige for materiellinnkjøpene i Forsvarsdepartementet og de ansvarlige for USA-investeringene i Norges Bank med.
Kan Mona Juul, gjennom sin ektefelle, som åpenbart sto i et avhengighetsforhold til Epstein, ha lekket informasjon knyttet til norsk Midtøsten-politikk, norske forhandlingsposisjoner i Oslo-prosessen og tildelingen av norske bistandsmidler til Palestina og land i Midtøsten? I så fall er det snakk om svært alvorlige sikkerhetsbrudd.
Hva fikk Epstein igjen for sine sjenerøse tjenester? Hva var motytelsen? Hva ga de tilbake? Spørsmålet må stilles, ikke bare til Terje Rød-Larsen og Mona Juul, men også til Thorbjørn Jagland og Børge Brende – muligens også til deler av embetsverket.
Jeg vet ikke. Jeg bare spør. Det burde UD og PST ha gjort for lenge siden.
Øystein Steiro Sr.
Vaktmester
