De sist avvergede angrepene på bakken og i luften avslører en sjokkerende virkelighet: Fienden er blant oss, og sikkerhetstjenestene er infiltrert og kompromittert.
Dette er ikke godt nytt for dem som kryper til køys og faller i søvn med overbevisningen om at alt er i sin skjønneste orden.
Photo of the Flydubai aircraft that made an emergency landing in Tabuk, Saudi Arabia, after the cockpit incident involving the pilots. pic.twitter.com/iH9zHc65zd
— Ihtisham Ul Haq (@iihtishamm) September 30, 2026
En pilot fra Oman forsøkte i morges å få et fly fra selskapet flydubai på vei til Tel Aviv med 149 passasjerer om bord til å styrte.
Det var kun takket være hurtig reaksjon fra den andre piloten og fra israelere at man klarte å unngå et nytt 11. september. På to minutter stupte flyet fra 34.000 til 16.000 fot.
I en video som ble filmet få øyeblikk etter slåsskampen om bord, sier en israelsk passasjer med blodig ansikt til kameraet:
«Vi befinner oss midt i en flykapring. Vi har nøytralisert terroristene og forbereder oss på landing. Til alle som hører meg: Vi trenger hjelp.»
Om vi ser bort fra den deprimerte Germanwings-piloten som krasjet et fly i Alpene med 139 mennesker om bord, kan jeg ikke huske noen tidligere tilfeller av terrorisme med profesjonelle piloter.
Dette var ingen klassisk flykapring: Piloten ville bruke flyet som våpen.
Som jeg skrev for to uker siden: «Det neste 11. september vil skje der vi minst venter det.»
Det store spørsmålet er nå: Hvem kan vi stole på?
Og sånn går nå dagene.
«Hamas planla koordinerte terrorangrep i Berlin og Wien for å markere årsdagen for massakren 7. oktober i Israel», ifølge en 214 sider lang tiltale fra den tyske riksadvokaten. Angrepene skulle ramme israelske og jødiske mål i de to europeiske hovedstedene.
Sju menn er siktet.
«En av de siktede jobbet for den tyske etterretningstjenesten.»
London hadde i mellomtiden gitt asyl og statsborgerskap til livvakten til den avdøde politiske lederen for Hamas, Ismail Haniyeh. Dette avslører The Times. Terroristen forberedte et attentat i forbindelse med årsdagen for massakren 7. oktober. Haniyehs tidligere livvakt hadde hjulpet til med å smugle inn våpen til angrepene.
Hvem gikk god for ham overfor utenriksdepartementet? spør The Spectator.
Edmund Fitton-Brown, en tidligere britisk ambassadør, avslørte i sommer at det britiske diplomatiet er tungt infiltrert av islamister.
Samtidig holder britisk politi seminarer for sine egne betjenter om «faren ved Nigel Farages islamofobi».
Hvem leder disse seminarene? En tidligere islamsk politibetjent.
I mellomtiden ble de fire angriperne som ble pågrepet med varebiler fulle av sprengstoff utenfor militærbasen i Fairford, umiddelbart løslatt mot kausjon.
Samtidig «sliter Berlin med å rekruttere politibetjenter fordi kandidatene ikke snakker tysk», som Tysklands føderale politisjef Barbara Slowik har avslørt. «40 prosent av søkerne besto ikke språkprøven.»
Slowik sier at denne trenden, som er drevet av antallet søknader fra innvandrere, har skapt et dilemma for politiet: De kan ikke senke standardene, men har et presserende behov for politibetjenter.
Den tyske hovedstaden har den høyeste andelen politibetjenter med innvandrerbakgrunn: 37 prosent.
Ifølge den kjente nederlandske sosiologen og demografen Jan Latten «står vi ved begynnelsen av store sosiale uroligheter».
I et intervju med Bild avslørte Güner Balci, som er integreringsansvarlig for bydelen Neukölln i Berlin, at «den islamistiske infiltrasjonen i Tyskland er så omfattende at det finnes politiprosjekter der islamister deltar».
Leste du nøye?
I Tyskland bor Osama bin Ladens tidligere livvakt på skattebetalernes regning.
Foreningen for muslimske politifolk i Storbritannia (ja, det finnes faktisk noe slikt) har nettopp havnet i en skandale etter å ha gått i forsvar for Hamas.

Politikvinnen Uzma Amireddy i Storbritannia iført uniform med hijab. Stillbilde: Islam Channel / YouTube.
Baronesse Falkner, tidligere leder av kommisjonen for likestilling og menneskerettigheter, har sagt: «Hvis innbyggerne ikke lenger føler at de kan stole på at politiet alltid handler i henhold til det grunnleggende prinsippet om å opptre uten frykt eller favorisering, vil det sette selve rettsstaten i fare.»
Også rettssystemet i den tyske hovedstaden er radikalt forandret med innføringen av en regel om at sammensetningen av dommere og påtalemyndigheter må gjenspeile byens etniske sammensetning, i stedet for å basere seg på kvalifikasjoner – det melder Bild.
Ser man nyhetene ovenfor i sammenheng, tror jeg ikke man kan sove trygt om natten.
Men la oss fortsette.
I Antwerpen, Belgias nest største by, er 25 prosent av politibetjentene fra land utenfor Europa.
Det samme Belgia er i ferd med å løslate en av terroristene som var involvert i angrepene 13. november 2015.
Den 20 år gamle arabiske mannen som ble arrestert etter å ha slått en rabbiner i Milano, er allerede løslatt etter mindre enn 24 timer.
Det er ikke den berømte «jødiske snikskytteren fra 25. april».
Rettsvesenet er ideologisk kompromittert. Er vi i Gaza eller i Italia?
I 2010 anslo en undersøkelse i Frankrike at 20 prosent av politibetjentene hadde innvandrerbakgrunn.
Noe sier meg at dette tallet har doblet seg, eller nesten, på tjue år.
Franskmennene vil være i mindretall i sitt eget land innen tretti år.
The Times skriver om islamister som har infiltrert det franske politiet.
Dette handler ikke om «strømninger», det er en del av en konkret plan.
Politiet i Nederland har i «mangfoldets» navn kunngjort at 35 prosent av betjentene skal ha innvandrerbakgrunn innen fem år.
Politiet i London skal ha 40 prosent.
Fra 2020 til i dag har programmene for «mangfold» i politiet kostet England 631 millioner pund, avslører The Times.
Kan vi sove trygt når 40 prosent av de engelske muslimene støtter sharia?
Når lojaliteten splittes, er ikke staten lenger inkluderende, den er i fare.
Blant de alvorlige problemene som få ser komme, er infiltrering av sikkerhetsstyrkene, politiet, hæren og domstolene.
Etter en granskning av to års varighet har det uavhengige tilsynsorganet for politiet i Storbritannia erklært at det ikke har klart å fastslå hvorfor Greater Manchester Police henla en etterforskning av voldtektsbander av asiatisk opprinnelse.
Kan det være fordi også politiet er involvert i det som er blitt kalt «vår tids største engelske skandale»?
Det andre, mest åpenbare eksemplet på islamsk innflytelse over politiet var skandalen i West Midlands-politiet, der ubegrunnede etterretningsopplysninger ble brukt til å rettferdiggjøre forbud mot israelske supportere på fotballkampen mellom Maccabi Tel Aviv og Aston Villa i fjor. Involveringen av muslimske kommunestyremedlemmer og politibetjenter med ansvar for samfunnskontakt påvirket beslutningene som ble tatt av daværende politisjef Craig Guildford.
For noen måneder siden avslørte en etterforskning i Sverige at politifolk hadde videreformidlet konfidensiell informasjon til terrorgrupper. I fire tilfeller ble lekkasjene fulgt opp av drapsforsøk. Minst 30 polititjenestemenn ble ansett som «trusler mot den nasjonale sikkerheten».
Det har vært 514 informasjonslekkasjer fra det svenske politiet.
Også en ansatt ved en svensk domstol ble anklaget for å ha videreformidlet opplysninger til et kriminelt nettverk.
I Frankrike ble en muslimsk polititjenestemann som hadde til oppgave å beskytte sjefredaktøren for Charlie Hebdo og imamen Hassen Chalghoumi – som var truet av islamister –, fjernet fra sin stilling. Betjenten ble avskjediget på grunn av sin «sterke interesse for radikal islam». Politibetjenten, som var blitt forfremmet til brigader, hadde også vært vakt for Benjamin Netanyahu under et besøk i Paris.
Et fortrolig notat som ble lekket fra departementet for offentlig sikkerhet og publisert av Le Parisien, beskrev tilfeller der franske politibetjenter nektet å beskytte synagoger.
Seks måneder etter angrepene i Brussel avslørte islamologen Alain Grignard, sjef for det belgiske politiets antiterroravdeling, at islamister hadde infiltrert etterretningstjenesten. «Dette er en infiltrasjonsfantasi som ikke er helt uten grunnlag», sa han til granskingskommisjonen for angrepene i Brussel. Fire år tidligere hadde det kommet frem at det hadde skjedd infiltrasjon i den belgiske hæren.
I England har man arrestert polititjenestemenn for støtte til Hamas.
Så har vi politifolkene i Nederland som nekter å beskytte det jødiske samfunnet på grunn av «moralske dilemmaer». Med andre ord: De står på Hamas’ side.
Ayaan Hirsi Ali, som går med livvakter når hun er i Nederland, har avslørt:
«For tjue år siden ble det iverksatt en velment plan for å oppmuntre til deltakelse fra etniske minoriteter på alle områder der de er underrepresentert. Politiet og sikkerhetsetatene ble ansett som altfor hvite. Islamistene (Det muslimske brorskap) tok i bruk strategien om islamisering gjennom deltagelse. Kontrollprosedyrene ble stadig mindre strenge. Jeg husker godt da jeg var avhengig av beskyttelse fra det nederlandske politiet for å sikre at jeg ikke skulle lide samme skjebne som min venn Theo van Gogh, som ble knivdrept av en jihadist på gatene i Amsterdam. En dag viste det seg at en av betjentene som var sikkerhetsvakt for meg, var av tyrkisk opprinnelse. Jeg følte meg ukomfortabel da han begynte å kritisere meg for arbeidet mitt med van Gogh på «Submission», en film om kvinners stilling i islam. Da jeg gav uttrykk for mine bekymringer, sa hans overordnede til meg at det ikke var min sak. I dag består store deler av politistyrken i Amsterdam av andregenerasjons innvandrere fra Nord-Afrika og Midtøsten. Siden 7. oktober har enkelte politibetjenter allerede nektet å overvåke jødiske steder som Holocaust-museet».
Den 11. september 2001 sov vi altfor godt og la ikke merke til at angriperne som tok flytimer i Florida, var mer interessert i å lette enn i å lande.
Vårt håp er at vi aldri vil bli totalt foraktet av israelerne.
Da den britiske statsministeren Andy Burnham i Parlamentet svarte på spørsmål om beslutningen han og utenriksminister Ed Miliband hadde tatt om å innføre sanksjoner mot den israelske regjeringen, var statsministeren overraskende åpen om kompromissene. Burnham innrømmet: «Vi har nøye vurdert … alle risikoene. Utenriksministeren og jeg har fått grundige råd fra sikkerhetstjenestene og, selvfølgelig, fra tjenestemenn i utenriksdepartementet og ved våre ambassader.»
Årsaken til at den britiske etterretningstjenesten (SIS og MI6) advarte Miliband, handler om etterretning: London kan ikke klare seg uten Israel.
MI6-sjef Blaise Metreweli har sagt:
«Landene i Gulf-regionen kommer til oss fordi de vet at vi har et godt forhold til Israel. De kan ikke oppnå det direkte, men de ønsker det, de trenger det. De ser på oss og sier: ‘Hva i helvete driver dere med, krangler dere med dem?’»
De siste dagene har en film basert på anonyme kilder, «Naza», fått 25 minutters applaus på filmfestivalen i Venezia (ikke i Stalins Russland) for å ha svertet en berømt israelsk etterretningsenhet, «8200».
Er ikke dette den samme israelske enheten som forhindret at IS sprengte tre hundre mennesker i luften om bord på et fly som hadde tatt av fra Sydney?
La oss håpe at den «mørke ridderen» Israel aldri blir lei av oss.

