Hans Geelmuyden er spaltist i Nettavisen, og 10. september gikk han ut med kronikken «Harald Kosepratet – Nå Må Haakon Handle». Her påpeker han at under Harald V, som var konge fra 1991 til 2026, endret Norge seg fundamentalt, fra å være et mellomrikt land med samhold, styring, retning og historie, til en søkkrik oljenasjon hvor alt måles i penger. Slik har oljerikdommen fratatt oss viktige kulturelle verdier.
Det Geelmuyden utrolig nok ikke berører, er at i samme regjeringstid gikk Norge fra å være et nasjonalt prosjekt til å bli et globalistisk samfunnseksperiment som har utvannet alt vi har og alt vi er. Og både kong Harald V og kronprins Haakon var ukritisk med på det. Dermed blir det opp til oss frie kommentatorer og gå litt dypere inn i materien.
Hvem er Haakon VIII, og hva vil han?
Alle venter spent på å se konturene av hva slags konge Haakon VIII faktisk vil bli: Globalist-konge? Elitens konge? Skyggekonge? Folkekonge? Ingen vet. Etter hvert som menn blir eldre, får de gjerne mer livserfaring, mer innsikt, mer selvstendighet, mer livsvisdom og en større evne til å se forskjell på rett og galt, funksjon og dysfunksjon, retning og forvirring. Men kongen er vel ikke politisk?
Vel, dokumentasjonen viser at som kronprins var Haakon dypt involvert i politiske globalisme-prosjekter, og var dertil også knyttet til sekten rundt Bond-skurken Klaus Schwab i World Economic Forum. Også hans kone har beviselig vært med på dette, samt minglet med globalist-adelskapet rundt Epstein. Dét bør få de fleste til å grøsse. Som kronprins har vår nye konge:
• Deltatt i det svært politiske World Economic Forum (WEF) i Davos flere ganger.
• Latt seg utnevne til Young Global Leader (YGL), som er tilknyttet forumet.
• Sittet i styret for organisasjonens nettverk.
• Tatt initiativet til Global Dignity gjennom nettverket til World Economic Forum.
• Vist stor interesse for globalt samarbeid gjennom FN.
• Tatt bachelorgrad i statsvitenskap fra University of California, Berkeley i USA.
• Tatt mastergrad i utviklingsstudier med fordypning i internasjonal handel og Afrika.
Hva har Haakon gjort for Norge som suveren nasjon?
Som man ser av listen ovenfor, er det lite som tyder på at vår nye konge har brukt tiden på å forberede seg på å lede og beskytte en ørliten selvstendig nasjon i et hav av globale interesser, fremmedkulturer og profitører på jakt etter bytte og innflytelse over et søkkrik oljeland. Vår politiske elite gir bort penger, territorium og natur til asyl-sjørøvere som en ravende gal kaptein på ei skute uten styring, og hva mener kongen om dét? Det er veldig lett å adoptere mottoet «Alt for Norge», men det blir veldig krevende å bevise det, med den nevnte fortiden og bakgrunnen. Men kanskje misforstår jeg ham, og rollene hans? Kanskje jeg ikke har gravd dypt nok?
Alle borgere forstår at som kommende konge er en kronprins nødt til å engasjere seg i diplomati og internasjonale affærer, og være en gallionsfigur for HMS «Norge» på det internasjonale hav. Det er ikke noe galt i dét. Det er en skjebne og en jobb som de fleste har svært lite grunnlag for å forstå, og som Haakon faktisk påtar seg frivillig. Han kunne latt det være. Hadde han sagt nei takk før han fikk en datter, ville jobben tilfalt Märtha og Durek, og dét ville blitt en gavepakke til venstresidens republikanere.
Født til å bli konge, eller bare forpliktet til det?
Hengemyra av sprø livsførsel og sinnsforvirrede new-age-holdninger hos søsteren er nok et skremmeskudd som Haakon selv aldri vil innrømme offentlig. Men selv om man leter med lys og lykte, er det vanskelig å finne uttalelser og handlinger hvor Haakon som kronprins har signalisert at han er betenkt over globalismen, woke-manien, islamsk ukultur, misbruket av velferdssamfunnet og EUs overtakelse av Norge gjennom EUs stattholdere Støre og Solberg.
Kronprinsen kunne gjort det. Ingen ville gitt ham sparken av den grunn. Det er i det hele tatt vanskelig å finne situasjoner eller uttalelser hvor Haakon har insistert på at Norges skal bevare sine suverene interesser, sin kultur, sitt folk, sine grenser, sitt språk, sin myntenhet, sitt flagg og sin identitet, slik konger skal og bør. Det er dét jobben går ut på. Det er faktisk hele poenget med en konge. Kongen kan gjerne samarbeide med andre land, folk og fremmede makter, men ikke jobbe for dem. Hallo ..?
Alt Haakon har sagt og gjort så langt, har nemlig handlet om «samarbeid» og «globale utfordringer», med god overskridelse til den politiske arenaen. Men hvor og når har han påpekt at samarbeid og handel aldri har fordret overnasjonalitet? Hvor har han signalisert at det er forskjell på kulturer og samfunnssystemer? At ukultur og macho-overtro fra ørkenstrøk skaper dårlige samfunn? At sharia-lov er udemokratisk og uønsket i Norge? Eller at å importere halvannen million utlendinger til Norge på bare 30 år ikke bare skaper problemer, spenninger, splittelse og kostnader, men også enorme infrastruktur-problemer og gjør fremtiden for Norge helt umulig å forutsi? Norge har ingen kurs, ingen mål, og intet anker, og nordmenn lengter etter dét.
Norge trenger en nasjonal leder nå
Geelmuyden har helt rett i at Haakon må handle i stedet for å koseprate. Han sitter nå som statsoverhode for et land som av skremmende mange borgere oppfattes å være i kulturell oppløsning, forringet økonomisk og gitt bort til EU. Hvor private kapitalkrefter, migranter fra hele verden og enhver som ønsker en bit av alt vi har og alt vi er, tilsynelatende bare kan forsyne seg. Hvor et lukket adelskap i Oslo ser ut til å jobbe for fremmede makter og dyrker frem korrupsjon og salg av Norge til høystbydende – fordi klima. Og fordi Afrika. Alltid Afrika, som om dét var vårt problem.
Haakon VIII skal sitte i statsråd med en regjering av globalist-jålebukker besatt av EU, hvor sosialistisk woke-kultur har løpt løpsk, hvor inkompetansen strekker seg til en samferdselsminister uten førerkort, og hvor alle er opptatt av å redde klimaet for hele verden. Man må gjerne avfeie dette som tøv, konspirasjonsteorier og ren løgn, men det hjelper ikke: Det er sånn det ser ut. Det er dette som er sannheten for veldig mange av kong Haakons landsmenn. Vi bryr oss ikke lenger om hva eliten sier – vi bryr oss bare om hva eliten faktisk gjør, samt resultatene av det: Ap og Høyre fratar folk nattesøvnen. Hvem skal gi befolkningen nattesøvnen tilbake?
En upolitisk konge med massiv innflytelse
Haakon VIII overtar Norge i en tid da resten av Europa er i ferd med å ta et oppgjør med woke, sosialisme, globalisme, islam og dysfunksjonelt klimahysteri. Velgerne begynner å få nok. Europa er i ferd med å våkne fra Disneyland-drømmen og svinge tilbake mot fornuft, logikk, økonomifag, realpolitikk og nasjonal funksjon i en farlig verden – hvor land må styres etter hvordan virkeligheten er, og ikke etter hvordan virkeligheten burde være.
Dette innebærer motmakt mot alt kronprins Haakon så langt har vist frem, og hvordan vil han som konge forholde seg til dét? For på mange måter er Haakon født på ny. Ikke som «young global leader», men som nasjonal leder, nasjonalsymbol og nasjonalt ikon. Forstår han forskjellen?
I sin første TV-tale ba Haakon VIII om «Guds hjelp og folkets støtte», og han avsluttet med «Må Gud bevare landet vårt». Dét alene har vakt oppsikt, spekulasjon og bestyrtelse blant globalister og sosialister. Hva med Allah? Hva med mangfold og inkludering? Var det en glipp, tomme fraser fra fortiden eller et bevisst signal? Det vil tiden vise, men alles øyne er nå rettet mot Norges absolutt viktigste influenser – med uformell makt til å endre Norges kurs.
Patrioter og nordmenn flest håper på handling fremfor koseprat. Ståsted fremfor fri flyt. Lederskap fremfor selskap. Og alle må huske at uten et kongedømme vil republikken Norge etter 1000 år få en politisk, inkompetent president fra det nye EU-adelskapet som statsoverhode. Dét vil aldri bli en forbedring – uansett.
Kongen er død. Lenge leve kongen!
