Tyrkiske Ismail Cüneyt Güzey fra «bryggemoskeen» Det Muslimske Samfunnet i Trondheim var blant ulike religiøse ledere som tente lys i den nasjonale sørgegudstjenesten for kong Harald i Nidarosdomen søndag. Den ble direktesendt i NRK TV, i likhet med sørgegudstjenesten i Oslo domkirke tidligere på dagen. Der deltok menn i turban i lystenningen, og fikk si noen ord om ulikhet.
Høytidelige sørgegudstjenester
Det var høytidelige sørgegudstjenester over hele landet søndag, to dager etter at Hans Majestet Kong Harald døde. Nasjonen er i sorg, og folk fylte kirkene for å vise ham sin siste ære og sitt vemod. To av disse gudstjenestene ble TV-overført, fra Oslo domkirke og fra Trondheim domkirke, det vil si Nidarosdomen.
Mangfold både i Oslo og Trondheim domkirke
Høytidelige og vakre gudstjenester, men de to domkirkene hadde også valgt et tydelig preg av «mangfold», i form av at deltakere fra andre religioner ble aktivt trukket frem i gudstjenesten.
– Gjennom sin gjerning anerkjente kongen det mangfoldige Norge – og åpnet fellesskapet for alle, sa Anne Sender fra talerstolen i Oslo domkirke. Hun er konvertitt til jødedom, har tidligere vært leder for Det Mosaiske Trossamfund, har vært aktiv for likebehandling av religioner som sentral person i Samarbeidsrådet for tro- og livssyn (STL), og hun har kritisert Israel.
Deretter ble det lystenning med blant annet biskop Fredrik Hansen fra Den katolske kirke, og med to menn i turban, som ikke ble presentert. Vi kan kanskje anta at de er sikher?
– Vi tenner lys for barn og unge, om fremtidstro og håp, sa den ene i turban.
Tente lys for ulikhet
Den andre skulle også si noe, men mistet omtrent munn og mæle. NRK tekstet imidlertid det han sannsynligvis skulle ha sagt:
– Vi tenner lys for samhold i vår ulikhet og respekt i møte med hverandre.
To menn i turban tente lys for ulikhet under sørgegudstjenesten i Oslo domkirke søndag 30. august 2026. NRK oppga ingen navn på lystennerne. Foto: NRK.
Lystenning er en kristen tradisjon
Å tenne lys er en gammel, kristen tradisjon, ikke minst det å tenne lys for våre døde. Jesus sa jo selv:
«Jeg er verdens lys,» og at «Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
Likefullt er det viktig for våre fremste kirker å involvere andre religioner i viktige gudstjenester. Det ble litt om Koranen også i den direktesendte julegudstjenesten fra Nidarosdomen i 2024.
Moskéleder foran alteret
I Trondheim var moskélederen Ismail Cüneyt Güzey blant de fire som deltok i en seremoni med lystenning, oppe foran koret og høyalteret i Nidarosdomen. Ingen av de fire ble presentert med navn av NRK, men i tillegg til den muslimske lederen, var det én i jødisk kalott, én hadde et stort kors og var muligens ortodoks kristen, mens det ikke ble opplyst om hvem den kvinnelige deltakeren var.
Ismail Cüneyt Güzey er tyrkisk, har vært involvert i den største moskeen i Trondheim siden starten, konverterer nordmenn til islam, og er moskeens ansikt utad i ramadanfeiringene, enten disse er lagt til byens skoler eller idrettshaller, og nå altså også gitt en liturgisk rolle i Nidarosdomen. Güzey er til daglig professor ved NTNU, men også omviser i moskeen, noe vi selv opplevde i regi av årets Olavsfestdager.
Kong Haralds nei – til avkristning
Kong Harald var kristen. Da Stortinget i 2008 ville fjerne bestemmelsen i Grunnlovens § 4 om at kongen alltid skal vedkjenne seg den evengelisk-lutherske religionen, sa kong Harald nei. Dét ville han ikke. Han trosset stortingsflertallet og brukte vetoretten for å stoppe grunnlovsendringen den gang. «Gud sign vår konge god», skriver Kjell Skartveit nå om den saken.
I 1991 valgte kong Harald å la seg signe i Nidarosdomen da han tok over som konge.
«Må Gud bevare landet vårt», sa kong Haakon VIII da han avsluttet sin første tale som konge. Den kan du lese her.
Vi må tro at han, i likhet med sin far, mente vår kristne Gud.
«Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg», sa Jesus.
