Hele Storbritannia er rammet av en bølge av vold og kriminalitet. Utenfor sentrale London er Middlesbrough byen som er hardest rammet på engelsk jord. Ni personer er drept på én uke.
Byen som ligger litt sør for Newcastle, nordøst i England, er rammet av krigslignende tilstander mellom kriminelle gjenger som slåss mot hverandre, og mot politiet. Uskyldige sivile havner i skuddlinjen, uten at dét later til å affisere gjengene.
Særlig England har vært hardt rammet av kriminelle migranter de siste årene, siden landets myndigheter ikke viser noen interesse for å stanse flommen av illegale migranter som kommer over Kanalen i småbåter.
Men det er ikke innvandrere som står bak den eskalerende volden i Middlesbrough. Som bildene viser, er dette kriminelle gjenger som i hovedsak består av unge, hvite, britiske gangstere. Tidligere ville den kategoerien kriminelle gjerne blitt beskrevet som en del av arbeiderklassen, men i dag er situasjonen langt verre.
Omtrent 31,3 prosent av alle husholdninger i Teesside er avhengige av Universal Credit (sosialstøtte). Spesielt i Middlesbrough er avhengighetsgraden av sosiale stønader blant de høyeste i landet, på grunn av alvorlig fattigdom, selv om det nøyaktige antallet avhenger av hvilken type ytelse det er snakk om.
Mange av de unge kriminelle kommer fra denne gruppen, som slett ikke er en arbeiderklasse, men representerer den voksende andelen av engelskmenn som rett og slett har falt utenfor og lever på skattebetalernes regning. En betydelig andel av denne gruppen begår jevnlig grov kriminalitet.
Dette er ikke unikt for England, det samme skjer over hele Europa – Norge inkludert. For barn som vokser opp i et slikt miljø, som i stor utstrekning består av oppløste familier, hvor foreldrene gjerne sliter med sine egne rusproblemer og mental ubalanse i tillegg, er det ikke vanskelig å forstå at håpet om en god fremtid for mange av de unge ligger langt unna, uten at dette på noen som helst måte unnskylder deres atferd.
Forfallet er totalt. Da det skulle avholdes en slags minnestund for Michael Cahill (23), en av de avdøde etter politijakten forrige lørdag, bidro Cahills mor til å skape kaos.
I et innlegg på sosiale medier oppfordret hun folk med «sykler, jeeper, biler [og] firhjulinger» til å samles for å «gi ham den avskjeden han fortjener», ifølge The Times.
Politiets droner som overvåket minnestunden, ble angrepet med raketter. Biler ble med vilje ble kjørt inn i hverandre, dynket med bensin og satt i brann på en åker i Co Durham. Gutta i hoodie filmet med mobiltelefonene sine, de kunne ikke brydd seg mindre.
Fredag morgen måtte lokalbefolkningen fylle søppelsekker med all dritten gangsterne hadde etterlatt seg. En kvinne som bor i nærheten, sa:
«Det var totalt skremmende. Det føles som om det hersker lovløshet. Det er som om lov og orden har brutt sammen.»
Pøblene skal til og med ha skremt vettet av noen hester i området ved å kjøre rundt dem, kun for å plage de uskyldige dyra. Naboene hadde bedt sjåførene om å slutte å kjøre om kapp rundt hestene, men slike oppfordringer ble ignorert.
«Så begynte de å krasje inn i hverandre, og jeg tenkte bare: Hvor dum kan man egentlig være? Det var slik vennen deres døde.»
Akkurat som i store deler av Vest-Europa, fremstår politiet som helt uten effektive virkemidler, lammet av sosionomer og sosiale rettferdighetskrigere med den tankegang at det egentlig er synd på disse gangsterne. De fleste politikere følger i samme spor, men ikke alle. Den tidligere ordføreren i Middlesbrough, Tory-politikeren Andy Preston, sier at kriminelle nå ikke kan konfronteres i Middlesbrough. De er «untouchable».
Derfor døde syv år gamle Valentina Foster og hennes tante Natalie McDonald (34) da huset de oppholdt seg i, ble satt i brann. Politiet etterforsker dødsbrannen som drap. Vi vet ikke så mye om tanten, men syv år gamle Valentina var neppe en hyperkriminell eller medlem av noen gjeng.
Småungene finnes dog, og de later til å være garantert en vei inn i det kriminelle miljøet. En trebarnsmor sammenlignet områdene Grangetown, South Bank og Pallister Park med Bronx, og sa:
«Det er barn på fem–seks år som står der ute på gata og ber deg dra til helvete hvis du kommer i veien for dem. De bryr seg ikke, de har ingen regler eller veiledning, og problemet er at når de først er her, kommer de ikke vekk herfra. Så de vokser opp og blir kriminelle.
Gangsterne kan gjøre hva de vil med hverandre, men i tillegg blir uskyldige mennesker drept som ikke har noe med narkotikahandelen og trakasseringen deres å gjøre.»
For to år siden intervjuet BBC noen av de unge narko-dealerne i Middlesbrough. De fulgte en enkel regel som sier alt:
«If you don’t stab them, they’ll stab you.»
Det handler i deres øyne om å være den første som griper til kniven, med andre ord.
Det ser håpløst ut. Politiet er bundet på hender og føtter av politikere som tilbringer livet i trygge områder, og totalt ignorerer at store deler av såkalt vanlige folk lever i konstant frykt, hvis de da ikke er en del av de kriminelle som faktisk skaper frykten.
Kriminelle innvandrere innlosjeres på fine hoteller som koster 1400 kroner natten. Vanlige, lovlydige briter må klare seg så godt de kan. De kan heller ikke bare flytte fra de verste områdene, siden boligprisene i trygge strøk har eksplodert.
Det samme ser vi her hjemme; alle kan ikke bare flytte til landsbygda hvis de fortsatt ønsker å forsørge både seg selv, familien og den griskeste staten i verden.
Det er ikke så vanskelig å forstå de dramatiske fallene i fødselstall i Europa. Hvem vil egentlig sette barn til verden i en slik situasjon, særlig siden man må regne med økonomiske belastninger, hvis man da ikke er en somalisk «alenemor» med åtte unger og millionlønn fra Staten?
Men som noen av oss lærte i Forsvaret: Det er i de mørkeste stundene man har størst behov for mot. Det er når alt ser håpløst ut, at man aller mest trenger håp.
I mellomtiden kan vi «trøste oss med» at folk som bor i Middlesbrough, tross alt har det verre enn oss.
