Andrej Klepach, sjeføkonom i VEB, sa at Russland var på vei mot en «sosial krise» som kan minne om opptakten til revolusjonen i 1917.
VEB er et statlig utviklingsselskap/bank eid av Kreml. Klepach har nå fått sparken etter å ha advart om at Russland er på vei mot en «sosial krise» på grunn av krigen i Ukraina. Han trakk paralleller til revolusjonen i 1917 som styrtet den siste tsaren, skriver The Times.
Klepach, som har vært VEBs sjeføkonom siden 2014, beskrev også problemene den russiske økonomien står overfor som «uten sidestykke» siden andre verdenskrig, og spådde at Moskva ikke ville klare å holde tritt med vestlige land i en økonomisk «utmattelseskrig».
Uttalelsene kom allerede i mai på en diskusjonsklubb ved Moskva-børsen, men fikk først nå oppmerksomhet etter en publisering fra Moscow Times, en uavhengig nettside i eksil som er erklært ulovlig av Kreml.
Det tok 48 timer fra Moscow Times publiserte saken til Klepach fikk sparken. Han ble sitert på følgende uttalelser:
«Etter min mening vil økonomien holde seg oppe, men det kan oppstå en sosial krise – og det på et tidspunkt da ingen egentlig forventer det. Men la meg minne dere om at ingen forventet februarrevolusjonen [i 1917] heller.»
Han sammenlignet også situasjonen med de siste årene av Sovjetunionen før sammenbruddet i 1991.
«Vi sakker akterut. Vi taper både den teknologiske og den økonomiske konkurransen i verden. Og, som jeg allerede har sagt, taper vi ikke bare mot Kina og USA – i noen henseender taper vi mot Ukraina.»
Klepach pekte også på en forverring av helsevesenet og økende ulikhet, samt Russlands demografiske krise. Denne demografiske krisen blir jo forverret av at mange unge menn befinner seg ved fronten, og et ukjent antall av dem har mistet livet.
De samme problemene rammer selvsagt Ukraina. I tillegg til lave fødselstall og mange unge menn ved fronten, har også mange i krigsdyktig (og produktiv) alder rømt landet. Men Ukraina holdes foreløpig kunstig i live takket være massiv økonomisk støtte fra blant annet EU og Norge.
Klepachs avskjedigelse ble beordret av Igor Shuvalov, styreleder i VEB, etter en «ordre ovenfra», ifølge The Bell, et uavhengig russisk nettsted som Kreml betegner som en «utenlandsk agent».
En «ordre ovenfra» for VEB betyr en ordre fra Kreml.
Putin og hans team har hele tiden hevdet at russisk økonomi klarer seg bra, og de har tross alt de fleste råvarene som nasjonen trenger, i tillegg til massive mengder olje og gass. Men det er åpenbart at tapene på eksport er store. Om det stemmer at bristepunktet nå nærmer seg er vanskelig å vite, men The Times peker på flere antydninger.
I forrige måned nedjusterte det russiske økonomidepartementet sin prognose for BNP-veksten til mellom null og 1,0 prosent for 2026. Dette vil være landets laveste økonomiske vekst siden angrepet på Ukraina for mer enn fire år siden. Enkelte antyder at Putins eneste løsning er eskalering.
Alexander Kolyandr, direktør for Europa i konsulentselskapet Eurasia Group, sa dette i klartekst i et intervju med CNBC.
«Hvis jeg var Putin – Gud forby – ville jeg sannsynligvis kommet til den konklusjonen at det er i min interesse å eskalere konflikten nå og prøve å avslutte krigen på mine egne vilkår, fremfor å vente til pengene tar slutt en gang i fremtiden.»
I juni skapte det reaksjoner da Elvira Nabiullina, sjefen for Russlands sentralbank, forsvant fra offentligheten i omtrent en måned. Nabiullina har fått mye av æren for å dempe virkningen av vestlige sanksjoner, men skal angivelig ha fortalt Putin at hun ville trekke seg dersom han eskalerte krigen.
Samtidig fortsetter krigen for fullt. I går ble Moskva-regionen angrepet av hundrevis av droner, og selv om de fleste ble skutt ned, så var skadene store. Samtidig ble ti mennesker drept i et russisk rakettangrep mot en landsby i Kharkiv-regionen.
Når det gjelder de ukrainske droneangrepene skjer dette blant annet ved hjelp av britiskproduserte droner. Dette har fått Kreml til å reagere. Moskva anklager britene for å være medskyldig i de ukrainske angrepen mot mål inne i Russland, og advarer Storbritannia om at dette kan få konsekvenser.
Europeiske land leker med ilden på vegne av Ukraina, som nok en gang er rammet av en korrupsjonsskandale i den politiske ledelsen i Kiev.
Norge ligger helt i toppsjiktet når det gjelder hvilket land som gir Ukraina mest i støtte per capita og i forhold til BNP.
