I et intervju med The Telegraph snakker Estlands etterretningssjef Kaupo Rosin om Putins splittede innerste krets og den truende faren mot NATO. Han advarer samtidig Kreml og Putin.
«Russland befinner seg i en svært vanskelig situasjon – en revolusjon kan bryte ut fra den ene dagen til den andre», sier Rosin, som er sjef for Estlands etterretningstjeneste EFIS (Välisluureamet).
EFIS er høyt respektert av sine britiske partnere. Som sjef for MI6 i 2022 uttalte Sir Richard Moore offentlig at den «briljante» estiske etterretningstjenesten (EFIS) «sannsynligvis slår oss med lengder», «pund for pund».
Det var nettopp EFIS’ spesielle innsikt og ekspertise på Russland som gjorde at de fikk offentlig ros fra MI6, skriver The Telegraph.
Kanskje er det på grunn av innsikt Rosin mener at vi bør slutte å bruke eufemismer som «hybridkrigføring» og i stedet kalle Putins eskalerende kampanje med sabotasje og undergraving over hele Europa – men særlig i de baltiske områdene – ved sitt rette navn: «statsstøttet terrorisme».
Putin vil trolig peke på at NATO-land kanskje heller burde se på hva de selv driver med. Britiske missiler av typen Storm Shadow bidrar i angrep langt inne i Russland, og i hvert fall i starten var dette helt avhengig av at britiske styrker bidro i å lede missilene mot sine mål.
Storm Shadows, her på et britisk jagerfly av typen Tornado GR4, kan avfyres også fra luften. Foto: Ministry of Defence/ UK
I tillegg står europeiske land for massiv økonomisk støtte og store våpenleveranser til Ukraina. Her ligger Norge helt i toppen basert på midler per capita. Samtidig mangler europeiske NATO-land våpen til sine egne militære styrker som på papiret er under sterk pågående utvidelse.
Selv USA skal angivelig mangle våpen på grunn av krigen mot Iran. Men USA har en sterk våpenindustri som kan utvide leveransene raskt. Europeiske NATO-land er i stor grad helt avhengige av amerikanske leveranser, siden de har skremt vekk store deler av industrien som følge av klimatiltak som kun Europa bryr seg om, og samtidig befinner seg i en økonomisk krise med langvarig mangel på økonomisk vekst.
NATOs styrker i Estland består hovedsakelig av en multinasjonal kampbataljon som er ledet av Storbritannia. Det fastsatte norske bidraget til Enhanced Forward Presence (eFP) i Baltikum er lagt til Litauen, ikke til Estland.
Soldater som tjenestegjør i eFP i Litauen. Foto: NATO
Estland er et lite land med kun 1,3 millioner innbyggere. Beliggenheten motiverer folk som Rosin i dagens anspente situasjon. Hovedkvarteret til EFIS, i Estlands hovedstad Tallinn, ligger kun 210 kilometer fra grensen til Russland, to timers kjøretur på motorveien M11.
Siden det går rykter om at Putin planlegger å eskalere krigen mot Ukraina, for omsider å oppnå sine militære mål etter over fire år med blodige kamper, ser mange en stor risiko for de baltiske NATO-landene. Dette advarte CIA-direktør John Ratcliffe sin russiske motpart FSB mot i sitt besøk i Moskva nylig.
Hvis Putin angriper de baltiske NATO-landene, åpner dette for at NATOs artikkel 5 blir iverksatt. Artikkel 5 slår fast at et væpnet angrep mot ett medlemsland i Europa eller Nord-Amerika, skal betraktes som et angrep mot dem alle.
Men EU og land som Norge later nesten til å ha utvidet artikkel 5 på eget initiativ, til også å inkludere Ukraina, som slett ikke er et NATO-land. USAs president Donald Trump ser annerledes på situasjonen enn både Brussel og forgjengeren Joe Biden. Biden kan faktisk ha bidratt til at Russland bestemte seg for å gå angrep på Ukraina 24. februar 2022 ved å uttale at NATO sikkert kunne tåle et begrenset angrep.
Forholdet mellom USA og de europeiske NATO-landene er åpenbart svekket. Trump har antydet at USA ikke kan garantere at de vil komme til unnsetning hvis de europeiske NATO-landene roter seg inn i en krigssituasjon med Russland.
USA er svært misfornøyd med sine allierte, som ikke bare nekter å bidra til å holde Hormuzstredet åpent, men som innførte direkte hindringer for amerikanske kamply på vei til Midtøsten for å bidra i krigen mot Iran.
– Bare dårlige alternativer
Brussel vil sikkert sette pris på Rosins uttalelser om at Russland kun har dårlige alternativer når det gjelder videreføringen av krigen mot Ukraina.
«Det finnes helt klart stemmer som mener at han bør fortsette, men jeg tror de stemmene som, la oss si, oppfordrer [ham] til kanskje å revurdere situasjonen, blir stadig sterkere.
Det han står overfor på dette tidspunktet, er bare dårlige alternativer. Og hver beslutning han tar, medfører ulike risikoer for ham. Så beslutningen om å fortsette, innebærer en risiko for at de interne problemene og spenningene i Russland vil øke, på bakgrunn av de store tapene og den økonomiske situasjonen.»
Problemet til Putin er at hvis han avslutter krigen uten en klar seier, risikerer han å fremstå som en svak person, mener Rosin. Så Putin har virkelig noe å tenke på nå.
«Objektivt sett tror jeg Russland befinner seg i en svært vanskelig situasjon for øyeblikket, og mange i Russland forstår dette, særlig folk innenfor næringslivet, og sannsynligvis også noen av oligarkene. Så jeg er sikker på at de fører alvorlige diskusjoner.»
Store tap på slagmarken – enkelte analytikere snakker om 500.000 drepte russiske soldater – kan tvinge Kreml til å velge mellom å gi opp eller innføre full mobilisering. Som nevnt vil det å gi opp kunne true Putins posisjon, som derfor ser ut til å velge eskalering.
Samtidig er Russland selvsagt rammet økonomisk, krig er kostbart, og sanksjonene mot olje- og gasseksporten rammer russisk økonomi. Problemet er at sanksjonene også rammer den allerede svake europeiske økonomien, hvor tålegrensen er langt lavere.
Ukraina er ikke i noen bedre posisjon. Deres tap av soldater er langt høyere målt per innbygger enn russernes tap, og økonomisk overlever de enn så lenge på almisser fra et Vesten som selv nærmer seg konkursens rand.
Europeiske velgeres støtte til Brussels innblanding i konflikten er dessuten for nedadgående, og det ser ut til å bli store endringer i konservativ retning i de kommende valgene i viktige EU-land som Tyskland og Frankrike, samt i EU-parlamentet. Vi ser den samme bølgen i Storbritannia.
Likevel lovet både Frankrike og Storbritannia mandag å gi Ukraina sterkere militær støtte, blant annet tilgang til klassifisert teknologi og raskere leveranser av luftvernraketter.
Men Rosin understreker at også Kreml sliter, og etter hans mening er risikoen for et russisk folkeopprør også til stede.
«Jeg ser ikke for meg at det vil oppstå noe gateopprør på dette tidspunktet», sier Rosin. «Det som er viktigere: Hva tenker folk som har tilgang til penger, våpen og informasjon?»
Stadig flere russere har sluttet å snakke om en total seier, og diskuterer nå hovedsakelig hvordan man kan avslutte denne [krigen] på en forsvarlig måte, mener Rosin.
«Men jeg vil si at hvis noe endrer seg i Russland, så vil det skje svært raskt, og vi vil alle bli overrasket. Det vil skje over natten, hvis det noen gang skjer.»
Ukraina-krigen har endt opp som en hengemyr for både Russland, Ukraina og store deler av Europa. Krigen har pågått i fire og et halvt år, og ser ikke ut til å nærme seg slutten.
For å beskrive hvilke konsekvenser krigen har for europeisk økonomi, som allerede er under massivt angrep fra et overvektig byråkrati, ødeleggende reguleringer, skyhøye skatter, masseinnvandring og klimahysteri, er det fristende å sitere et utdrag fra T.S. Eliots dikt The Hollow Men:
Between the idea
And the reality
Between the motion
And the act
Falls the ShadowFor Thine is the Kingdom
Between the conception
And the creation
Between the emotion
And the response
Falls the ShadowThis is the way the world ends
This is the way the world ends
This is the way the world ends
Not with a bang but a whimper.
Slik beveger Europa seg mot undergangen: Ikke med et smell, men med et klynk.
