Etter fullført fireårs­periode er det valgkamp i Israel. Valgdagen er fastsatt til 27. oktober. Mer eller mindre annenhver dag vil det komme nye menings­målinger. Akkurat som ved forrige valg, for fire år siden, har mange menings­målinger en tendens til å varsle nederlag for høyre­siden og Netanyahu-koalisjonen. Men selve valg­resultatet i 2022 viste noe helt annet. Det var venstre­siden som tapte valget. Og Netanyahu-koalisjonen vant.

Den historien er dessuten ikke ny. De tone­angivende menings­målingene har gang på gang vist seg å bomme stygt når man sammenligner med det faktiske valg­resultatet. Dette har ført til at politiske kommentar­journalister i nøkterne øyeblikk forsøker å gardere seg. «Israelske menings­målinger er notorisk upålitelige», heter det da gjerne.

Men ved valget i 2022 var det ett av menings­målings­firmaene i Israel som skilte seg fordel­aktig ut. Helt frem til valgdagen bød «Direct Polls» på tall som som stemte godt overens med det faktiske valg­resultatet: En knapp, men tydelig seier for høyre­siden.

«Direct Polls» ble stiftet i 2019 av Shlomo Filber. Ti–femten år tidligere var han Netanyahus stabssjef. Og rundt 2015 ledet han Netanyahus valgkamp­organisasjon på områder som dels handlet om direkte velger­kontakt og dels om høypresis data­kart­legging av velgerne. På begge disse områdene pleier høyre­siden å være dyktigere strateger enn venstre­siden.

De siste par årene har Shlomo Filber forlatt direktør­krakken i Direct Polls og opprettet et nytt firma. Det heter: «Filber». Og dette åpenbarer ikke en fiendtlig splittelse, men mer en økonomisk fordel­aktig oppdeling. Direct Polls fortsetter å selge målinger til i24-News, mens Filber forsyner Kanal 14 med målinger.

Derfor fins det nå syv israelske firmaer for menings­måling. Fem av dem betjener det mer venstre­orienterte medie­flertallet, mens Filber og Direct Polls leverer målinger til det lille mindre­tallet av mer høyre­orienterte medier. («De Fem» er: Lazar, Kantar, Magar Måkhåt, Migdam og Jossi Taktika.)

Hele sommeren i år har «de fem» levert tall som gir den den israelske venstre­siden (bortsett fra de små arabiske partiene) pluss-minus 55–60 folkevalgte. Samtidig har de gitt Netanyahus regjerings­koalisjon noe lavere tall: pluss-minus 49–52 folkevalgte.

Til forskjell fra «de fem» byr «de to» på en motsatt tendens. Direct Polls gir Netanyahu-koalisjonen pluss-minus 58–60 folkevalgte, mens Filber gir dem pluss-minus 61–63 folkevalgte.

Det israelske parlamentet Knesset består av 120 folkevalgte. For å få regjerings­dyktig flertall må en koalisjon vinne minst 61 folke­valgte. Hvis ingen av fraksjonene når opp i det antallet, kan én av to ting skje: Enten kan venstre­siden alliere seg med det minst islamistiske av de arabiske småpartiene. (Det heter «Raam» og har velgere fra de israelsk-arabiske beduin­miljøene). Eller så blir valg­resultatet uavgjort, slik at man må lyse ut nyvalg.

I israelsk flertalls­presse blir det jevnlig store oppslag om hver ny menings­måling fra «de fem», trass i at de bommet så stygt i 2022. Det tyder på at mediene på venstre­siden har interesse av å publisere menings­målinger som gir venstre­velgerne en følelse av å tilhøre vinner­laget.

Derimot blir målingene fra «de to» som regel fortiet. Og hvis de likevel av og til blir nevnt i journalistenes valg­analytiske artikler, blir det gjerne betont at Filber selv har en fortid som Netanyahu-lojalist. Slik signaliserer de at målingene til Direct Polls og Filber må være upålitelige.

Den 24.07.2026 lagret jeg en pdf-fil fra en blogg skrevet av menings­målings­ekspert Jisjai Edberg. Han byr på en annen forklaring på denne forskjellen mellom «de fem» og «de to». Forskjellen beror på en metodisk forskjellig vekting av bakgrunns­tallene.

På den israelske sentrum/venstre­siden er der en stor velger­gruppe med en litt ustadig profil. Gruppen er flyktig på den måten at den er snar til å gå trett av partier som virker gamle. Men den elsker partier som virker flunkende nye.

På den israelske høyresiden fins det til sammen­ligning en heller stor velger­gruppe med en sterk grad av prinsipp­fast ankerfeste. Jisjai Edberg kaller dem «høy­intensjons­velgere». De holder seg til den fraksjonen de identifiserer seg med, uten hensyn til de dagferske trendene i mediene. Dette er med andre ord mye mer stabile velgere.

For 50–60 år siden var det slike stabile velgere som valgår etter valgår sikret det heders­kronte israelske Arbeider­partiet og David Ben-Gurion valgseier etter valgseier. Men så ble partiet rammet av den drepende tendensen til å spise sine egne ledere til frokost og spytte dem ut på den parti­politiske søppel­haugen. I dag er Arbeider­partiet i Israel blitt en knøtt­liten fraksjon i parti­alliansen til ytre venstre­general Jair Golan.

Til gjengjeld er det nå Likud og de fleste partiene på den israelske høyre­siden som har fått en betydelig overvekt av prinsipp­faste og stabile velgere. De står for tiden bom fast, samme hvordan hver ny valgvind måtte blåse.

«De fem» firmaene vekter altså stabile velgere litt svakere og ustabile velgere litt sterkere, mens «de to» gjør det motsatte. Og resultatet er, skriver Jisjai Edberg, at det faktiske valg­resultatet i slutten av oktober sann­synlig­vis vil ligne mer på tallene fra Direct Polls og Filber enn på tallene fra «de fem».

Odd Sverre Hove er tidligere redaktør i Dagen.