Svindelen av velferdsordninger i Tyskland ser ut til å være betydelig mer vanlig enn det som tidligere er rapportert fra myndighetene.
En talsperson for det føderale departementet for arbeid og sosialsaker uttalte til Die Welt at «et høyt antall urapporterte tilfeller må antas».
I fjor ble over 133.000 saker om mistanke av svindel behandlet av arbeidsformidlingen, og i 110.000 tilfeller ble mistanken bekreftet, hvorav mange førte til strafferettslige tiltaler.
Men det reelle nivået på velferdssvindelen er enda høyere, ifølge departementet, blant annet fordi det ikke finnes data for jobbsentre under rent kommunal forvaltning.
Ifølge departementet kan ikke den økonomiske skaden kvantifiseres. Hverken arbeidsdepartementet eller innenriksdepartementet har «strukturerte data som tillater en beregning av skadene», sa talspersonen.
Det er umulig å forutsi de potensielle besparelsene fra tiltakene som nå planlegges av den føderale regjeringen.
Også i Norge fører en gavmild velferdsstat til massiv svindel. Pengene strømmer ut av offentlige etater og inn i kriminelle nettverk, hevdet polititoppen Grete Lien Metlid overfor Aftenposten i november. Metlid er politiinspektør og seksjonsleder ved Oslo-politiets seksjon for volds- og seksualforbrytelser.
Det er også vekjent at noen innvandrere, blant annet fra Somalia, har med seg flere koner, som de skiller seg fra etter norsk lov, slik at kvinnene og deres barn gir rett til bostøtte og andre sosiale tilskudd som alenemødre. Disse er gjerne fortsatt ektefeller i henhold til islamsk lov.
Representanter for det somaliske miljøet hevder at den høye skilsmisseraten blant somaliske kvinner i Norge skyldes våre gode støtteordninger og større rettigheter for kvinner. Det hevdes også at folk fra Somalia peker seg ut med et mer avslappet syn på samlivsbrudd.
Hele 5,2 millioner mennesker i Tyskland mottok grunnleggende inntektsstøtte for arbeidssøkere, tidligere kalt borgerinntekt, ved starten av 2026. Regjeringskoalisjonen mellom unionspartiene CDU/CSU og sosialdemokratene SPD introduserte 1. juli et nytt system for grunnleggende inntektsstøtte, som også skal gi jobbsentrene mer effektive verktøy for å bekjempe velferdssvindel.
Omtrent halvparten (rundt 47–48 prosent) av mottakerne av tysk sosialstønad er utenlandske statsborgere. Hvis man også inkluderer innvandrere som har fått tysk statsborgerskap, anslås det at om lag 62 prosent av alle som lever i husholdninger som mottar slik støtte, har innvandrerbakgrunn. Tallene fra Norge er enda verre.
79 prosent av all sosialhjelp går til ikke-vestlige innvandrere
I den forbindelse annonserte koalisjonen en «handlingsplan for å bekjempe trygdesvindel».
«Trygdesvindel blir ofte ikke oppdaget fordi de ulike involverte myndighetene ikke er nettverksbaserte, eller ikke tilstrekkelig nettverksbaserte», sa en talsperson for sosialdepartementet.
Jobbsentrene er juridisk forpliktet til å rapportere mistenkte tilfeller av svart arbeid til den økonomiske kontrollenheten for svart arbeid. Arbeidsminister Bärbel Bas (SPD) hevder at slike rapporter så langt har blitt håndtert «svært forskjellig, avhengig av jobbsenteret og dets arbeidsmengde».
EU-borgere mottar også sosiale ytelser finansiert av tyske skattebetalere, dette inkluderer folk som oppholder seg ulovlig i landet. Regjeringen ønsker å stramme inn på dette feltet.
Kravene fra EU er ikke hovedproblemet, siden tysk sosialstønad overstiger kravene fra Brussel.
Gjeldende lovgivning fastsetter at fem års opphold er tilstrekkelig til å kvalifisere for ytelser. Ifølge Daniel Thym, jusprofessor ved Universitetet i Konstanz, skyldes dette en tidligere «overimplementering av europeisk lov».
Allerede i 2011 slo EU-domstolen fast at EU-borgere bare oppnår permanent oppholdsrett «hvis oppholdet deres er materielt lovlig, for eksempel at de er ansatt i tilstrekkelig grad». Tyskland gikk dermed ut over kravene i EU-lovgivningen.
Tysklands største parti, Alternative für Deutschland (AfD), satte saken på dagsordenen for noen måneder siden. AfD krever blant annet at ytelser skulle ekskluderes for personer som er etterlyst av politiet.
Koalisjonen vedtar nå «nesten ordrett det AfDs parlamentariske gruppe introduserte for Forbundsdagen i oktober 2025», sier René Springer, AfDs talsperson for arbeid og sosiale saker.
Den tyske regjeringen følger med andre ord etter partiet de forakter, ifølge Springer.
Men departementet hevder at ideene stammer fra deres egne rekker. Sören Link (SPD), ordføreren i Duisburg, sa at han var optimistisk med tanke på at de ulike tiltakene ville representere «et stort skritt i retning av større sosial rettferdighet».
