De etniske spenningene i Belfast har økt i takt med en svært rask vekst i den utenlands­fødte befolkningen i Nord-Irland de senere årene – nesten dobbelt som rask som i resten av Storbritannia. Innvandrings­bølgen hadde allerede ført til spenninger i de to foregående somrene før mandagens grusomme knivangrep, melder The Telegraph.

Fra 2021 til 2024 kom det 52.570 innvandrere til Nord-Irland, mens det i et tidsvindu av samme varighet ti år i forveien kom 3801.

I 2021 var 6,5 prosent av den nordirske befolkningen utenlandskfødt – en økning fra 4,4 prosent i 2011 og 1,8 prosent i 2001.

Vekstraten for den utenlandskfødte befolkningen var 45 prosent, sammenlignet med 11,9 prosent i England og Wales i samme periode.

Som nesten overalt ellers i Europa er innvandrerne ikke jevnt fordelt geografisk:

Den utenlandsfødte befolkningen er svært lokalisert: Halvparten av den utenlandsfødte befolkningen bor i 74 av landets 462 valgdistrikter.

Om man ser bort fra innvandrere til Nord-Irland både fra republikken Irland (på samme øy) og fra England, Wales og Skottland (på øya Storbritannia), er det nå 30,6 prosent av befolkningen i valgdistriktet Central Belfast som er innvandrere, de fleste av dem fra Midtøsten.

I valgdistriktene Woodstock, Windsor og Blackstaff er over 20 prosent av befolkningen utenlandskfødte.

I Water Works, der knivangrepet fant sted, utgjør de 11,4 prosent av befolkningen.

Belfast har også blitt et sentralt sted for å huse asylsøkere, og ligger på 10. plass av 361 lokale myndigheter når det gjelder innvandrere som er spredt rundt i landet av Innenriksdepartementet.

Med det har også gnisningene økt.

Rasistiske forbrytelser har nådd et rekordhøyt nivå i året frem til mars – opp til 2367 fra 1806 året før.

Nordirsk politi var således ikke uforberedt på opptøyer etter Hadi Alodids bestialske mishandling av Stephen Ogilvie mandag.

Til The Telegraph sier sosialhistoriker ved Queen’s University Belfast, Jack Crangle, at den nordirske «oss mot dem»-mentaliteten som hersket under de bitreste motsetningene mellom katolikker og protestanter i Nord-Irland, nå er blitt erstattet av motsetninger mellom globaliseringens tapere blant de innfødte på den ene siden og muslimer, flyktninger og asylsøkere på den andre.