Mange land vil rammes av økende energiproblemer, men ikke alle

Det er i dag åtte uker siden USA og Israel gikk til angrep på Iran. Begrunnelsen for angrepet var blant annet mistanken om at Iran var nær ved å kunne utvikle atomvåpen.

Deretter stengte Iran Hormuzstredet, noe som forhindret skipstrafikken og skapte store problemer for verdensøkonomien.

Det er særlig hindringen av essensielle varer som gjødsel, helium, oje og gass som skaper problemer, skriver E24.

«Krigen i Midtøsten sender sjokkbølger gjennom energimarkedene» og «usikkerhet uten sidestykke», skriver Det internasjonale energibyrået (IEA) i en kvartalsrapport om gassmarkedet.

Deres forslag er velkjente, men de nevner kjernekraft i tillegg til såkalt fornybar energi.

Også IAE-sjefen benytter Hormuz-krisen til formaninger om mer fornybar energi

Blant annet er eksporten fra land som Qatar blokkert. Qatar står for nesten 20 prosent av verdens totale leveranser av flytende naturgass (LNG), 14 prosent av urea-gjødsel og rundt en tredjedel av produksjonen av helium, som blant annet brukes i den viktige produksjonen av databrikker.

Men det som rammer energimarkedene, startet ikke med Iran-krigen. Særlig i Europa har vi sett flere land innføre nye energiløsninger som absolutt ikke fungerer. Hovedårsaken er blant annet frykten for klimaendringer, samt krigen i Ukraina.

Prisene på olje og grass har vært høye flere ganger de siste årene, lenge før Iran-krigen startet. Prisene vil trolig fortsette å stige, sier analytiker Shehar Aziz i London Stock Exchange Group. Men utslagene vil variere ut fra hvor man befinner seg, mener han.

– Det spørs hvor du er i verden. Det er nok håndterbart for Europa, men det vil føre til høyere priser. Det kan potensielt prise markeder som Pakistan og Bangladesh ut av markedet.

Krigen i Ukraina, nedleggelsen av tysk kjernekraft og den hodeløse satsingen på ustabil, «fornybar» energi som havvind har svekket Europas tilgang til billig energi i mange år.

Våre myndigheter har frivillig meldt Norge inn som partner i det ødelagte europeiske energimarkedet, og resultatet er at vi mistet en av våre få konkurransefordeler: stabil og billig energi.

Samtidig sløser også Norge bort enorme summer på havvind og ideer som karbonfangst og -lagring. I tillegg har vi den kostbare elektrifiseringen av sokkelen, som bruker mengder av energi som absolutt ikke kan erstattes av det enorme antallet vindturbiner på land som raserer norsk natur.

Det samme gjelder de nye typene fabrikker, blant annet batterifabrikker, som trenger mengder av energi uten å levere noe særlig tilbake i form av lønnsomhet eller arbeidsplasser.

Nå har Europa ganske tomme gasslagre, samtidig som nesten 20 prosent av de globale leveransene av LNG er borte.

– Sannsynligvis vil disse lagrene fylles opp før vinteren, men trolig til en veldig høy pris. Det vil kunne føre til lavere etterspørsel i en del land i Asia. Vi ser nå at flere land tar grep, som at Pakistan utsetter vedlikeholdet av et kjernekraftverk, sier Aziz.

Dette vil trolig forsinke en ventet LNG-bølge som IEA spådde i fjor. Etter hvert vil dette kompenseres, men det vil ta tid. Qatars enorme gassanlegg Ras Laffan, som ble skadet av iranske angrep, kan ta rundt fire år å reparere, ifølge IEA.

Gassprisene har vært på sitt mest volatile siden energikrisen i 2022, da krigen i Ukraina brøt ut.

Gassprisen i Europa (nederlandske TTF) steg 34 prosent i mars fra året før, til 18 dollar per million britiske varmeenheter (MMBtu), det høyeste siden januar 2023.
Svingningene i gassprisen i Europa var på 160 prosent i mars. Dette er den høyeste volatiliteten i prisene siden september 2023.
Gassprisen i Asia (Platts JKM) steg 55 prosent i mars til 20,7 dollar per MMBtu, det høyeste nivået siden januar 2023.
Volatiliteten i Asia-prisene var på 300 prosent, det høyeste nivået siden mars 2023.

Norske myndigheter bruker som regel Ukraina-krigen som unnskyldning for økningen i strømprisen. Men de fleste av oss vet at prisøkningen på strøm startet med åpningen av kablene til Kontinentet, mange måneder før krigen i Ukraina brøt ut og tilknytningen til det europeiske markedet.

IEA anbefaler at man fokuserer på hvordan energikilder og kontrakter påvirker tilgangen på energi, og vurderer nye leverandører. Men dette er ikke nødvendigvis enkelt å løse, særlig på kort sikt.

USA har satt flere anlegg for eksport av LNG i drift. Dette bidro til å dempe gassprisene i Europa og Asia, helt til Iran-krigen brøt ut.

De langvarige konsekvensene avgjøres av hvor lang tid det tar før Hormuzstredet åpner, sier Aziz.

– Vi forventer at gassproduksjonen vil være tilbake på omtrent det normale to til tre måneder etter at Hormuzstredet åpner. Hvis dette tar mer tid, vil vi nok se høyere priser og redusert forbruk mange steder.

– Priser gassmarkedet inn en rask løsning på konflikten?

– Jeg tror markedet er enige med oss og tror at forstyrrelsene kan vare i to til tre måneder etter at Hormuzstredet eventuelt åpner. Men dette er veldig usikkert. Det er umulig å si hva som vil skje.

Særlig i Asia forsøker man nå å erstatte gass med bruk av kullkraft og andre energikilder. Europas gassforbruk har sunket med fire prosent sammenlignet med fjoråret.

USA forsøker å bidra, og har igjen økt mengden LNG de kan eksportere. Men man slipper ikke unna de høye prisene. Også prisen på transport av LNG øker. Ratene på LNG-frakt på skip har tatt seg kraftig opp, og i mars ble snittratene tredoblet fra nivået i mars de fem foregående årene.

Store deler av verden risikerer å bli rammet av vedvarende høyere energipriser som for Europas del også er selvpåført.

Men noen land vil klare seg bedre. USA har gjort seg selvforsynt med energi, og vil nok klare seg mye bedre. Også Russland har mer enn nok tilgang til egen olje.

Norge kunne også klart seg helt glimrende hvis ikke våre politikere hadde knyttet oss til det europeiske energimarkedet og de kravene som stilles derfra.

Hvor sjokkartede de økende energiprisene vil bli, er dog usikkert. Det er tross alt bare fire år siden prisen på olje var over 100 dollar per fat, som er omtrent det nivået prisen ligger på i dag.

Dessuten kan det jo hende at krigen i Iran tar slutt innen rimelig tid, og da vil oljeprisen trolig falle nokså raskt.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!