Det er én ting som går igjen når jeg snakker med folk på verkstedet, på byggeplassen, i kantina eller på kaia: strømregninga. Ikke fordi vi er bortskjemte. Ikke fordi vi forventer luksus. Men fordi strømmen er selve grunnlaget for alt vi gjør i dette langstrakte, arktiske landet.

Strømmen driver industrien. Den holder lyset tent i barnehagen. Den varmer klasserommene. Den gjør at frivilligheten kan bruke idrettshaller og klubbhus. Den gir trygghet i hjemmene våre.

Derfor er det så alvorlig når kraftprisene løper løpsk – og når nåværende og de siste 16 års regjeringer later som om dette er noe vi bare må tåle.

For sannheten er enkel: Uten kontroll på kraftprisene mister vi kontroll på Norge.

Krafta var vår – din og min. Nå er den blitt en handelsvare, kontrollert av noen få.

I generasjoner bygde vi ut vannkrafta for å sikre billig energi til folk og arbeidsplasser. Det var et løfte mellom staten og folket: Vi bygde landet sammen, og krafta skulle være til vår felles fordel.

De siste årene har politikere og kraftbransjen gjort noe helt annet:

• De har koblet oss tettere til Europa, der prisene er skyhøye.
• Vi importerer europeiske priser, selv om 90 % av strømmen brukes i Norge.
• De har gjort strøm til et produkt som skal selges til høystbydende.
• De har latt utenlandske aktører påvirke prisene våre.
• De har satt eksport av kraften foran norske arbeidsplasser.

Resultatet ser vi hver måned:

• Strømregninger som skremmer vettet av vanlige folk, og bedrifter som vurderer å legge ned eller flytte ut.
• Når krafta blir dyr, blir livet dyrt.

Høye kraftpriser betyr ikke bare at det blir dyrere å dusje eller lage middag. Det betyr:

• At industrien ikke tør å investere.
• At småbedrifter må si opp folk.
• At kommunene får mindre penger til barnehager og skoler.
• At frivilligheten må kutte i tilbud.
• At eldreomsorgen presses enda hardere.

Alt dette fordi politikerne har gitt fra seg styringen over noe av det viktigste vi eier. Det er vi, folket, som eier kraftselskapene og strømnettet, men vi får ikke nyte fordelene av dette.

Norsk eierskap er ikke luksus – det er trygghet

Når krafta er på norske hender og prisene holdes lavere og stabile, skjer det noe godt i hele landet:

• Bedrifter tør å ansette flere.
• Ungdom får lærlingplass og jobb.
• Kommunene får råd til å satse på barn og eldre.
• Frivilligheten blomstrer.
• Folk får puste litt lettere i hverdagen.

Det er dette som er det gode livet. Ikke luksus. Ikke overflod. Bare trygghet. Forutsigbarhet. Muligheten til å leve et vanlig liv uten å være redd for neste strømregning.

Politikken som setter alt dette i fare

Når kraftbransjen tjener milliarder på eksport og politikerne klapper dem på skulderen, er det vi som betaler prisen. Det er arbeidsfolk som mister jobben. Det er familier som må snu på krona. Det er lokalsamfunn som tappes for liv.

Det er ikke rettferdig. Det er ikke norsk, og det er ikke slik vår felles dugnad for landet skal styres. Det er heller ikke bærekraftig. Norge må ta tilbake kontrollen.

Vi trenger en politikk som setter Norge først. Som sier klart og tydelig:

• Krafta skal brukes til å bygge landet, ikke selges bort.
• Prisene skal være lavere og stabile for folk og bedrifter.
• Norsk eierskap skal sikre norsk velferd.
• Energi skal være en fordel for oss som bor her – ikke en handelsvare for andre.

Uten kontroll på krafta mister vi kontroll på framtida.

Men med norsk styring, norsk eierskap og norsk fornuft kan vi sikre arbeidsplasser, velferd og trygghet for generasjoner framover. Dette er hva dagens regjering setter på spill hver dag når de ikke tar dette på alvor.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!