Er det derfor Espen Barth Eide ikke vil ha uavhengig granskning av UD?

Epstein-avsløringene er en utenrikspolitisk skandale for Norge. Tre tidligere ministre og superdiplomater fra Arbeiderpartiet og Høyre er involvert. Det ropes etter uavhengig granskning av Utenriksdepartementet.

Men utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) setter foten ned. Heller ikke tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) vil ha uavhengig granskning. Er de engstelige for at det settes søkelys på deres virksomhet i Genève?

Mens det er kommet folkekrav om uavhengig granskning av Utenriksdepartementet i kjølvannet av Epstein-skandalen, har utenriksminister Espen Barth Eide begrenset seg til å foreslå en «ekstern gjennomgang ledet av Stortinget». Altså ikke en uavhengig granskning, men en granskning som Ap med sine støttepartier på Stortinget kan kontrollere, trolig gjennom tilhørende politiske hestehandler.

Sylvi Listhaug (FrP) ønsker å nedsette et uavhengig granskningsutvalg raskest mulig. Men statsminister Jonas Gahr Støre går imot FrPs forslag. Tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) slutter seg til Arbeiderpartiet med formuleringer som peker mot intern fremfor ekstern gjennomgang i UD. Dette betyr at nåværende og forrige utenriksminister vil at UD i praksis skal granske seg selv.

Det er grunn til å spørre hvor denne motviljen mot uavhengig granskning kommer fra. Og mens den diskusjonen pågår og ingen er innkalt til avhør i det som trolig er Norges største utenrikspolitiske skandale i moderne tid, med mistanke om grov korrupsjon, sikres det ikke bevis.

Kan forklaringen på Barth Eides og Eriksen Søreides motstand mot uavhengig granskning av UD finnes i Genève, nærmere bestemt i organisasjonen Centre For Humanitarian Dialogue (HD)?

Der sitter Ine Eriksen Søreide i styret, og Espen Barth Eide satt i styret fra 2013 til 2021, hvorav de siste to årene som styreleder. Organisasjonen har et budsjett på over en halv milliard kroner, og Norge er største bidragsyter, sammen med Sveits.

Styreleder og stortingsrepresentant

Da Arbeiderpartiet tapte valget i 2013, måtte avtroppende utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) skaffe seg ny jobb. Mens Børge Brende (H) inntok hans tidligere kontor, reiste Barth Eide til Sveits for å tiltre styret i HD.

Utenriksminister Espen Barth Eide vil ikke ha uavhengig granskning av Utenriksdepartementet. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Organisasjonen har rundt 250 ansatte og over 20 feltkontorer i flere verdensdeler. Den ble opprettet i samarbeid mellom Sveits, Norge og Den internasjonale Røde Kors-komiteen i 1999, skriver Panorama Nyheter.

– HD er en meget profesjonell organisasjon som har oppnådd viktige resultater, ofte i det stille, i en rekke meklings- og forsoningsprosesser verden rundt. I noen sammenhenger er diskret, privat mekling vel så vellykket som høyprofilert mekling fra stater og formelle internasjonale organisasjoner, uttalte Espen Barth Eide da han rykket opp som organisasjonens styreleder i 1999, samtidig som han satt som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

På denne tiden satt han i Energi- og Miljøkomiteen, slik at det ikke kunne se ut som noen interessekonflikt mellom styreledervervet i den private «utenrikstjenesten» i HD. Dog beskrives «bærekraft og miljø» som en fundamental forutsetning for HDs virksomhet, for på hjemmesiden kan en lese: «HD anser fullt ut klimaendringer som en trussel mot global sikkerhet og som en driver av konflikter».

Minst 100 millioner kroner årlig

I norske budsjett- og stortingsmeldinger nevnes HD regelmessig som partner i freds- og meklingsarbeid.

I 2018 fikk Norge tilbakebetalt 7 millioner kroner etter at økonomisjefen hadde gjort underslag på 30 millioner. Det antas derfor at denne andelen tilsvarer Norges andel av støtten til HD, dvs. 23 prosent. Et konservativt anslag er at Norge bidrar med minst 100 millioner kroner årlig.

Stortingsrepresentant og styremedlem

Da Arbeiderpartiet vant valget i 2021, og Barth Eide tiltrådte som klima- og miljøminister, måtte han forlate styreledervervet i HD. Det gikk tydeligvis greit å være styreleder for en internasjonal organisasjon som mottar betydelige midler, vedtatt av det norske Stortinget, samtidig som han var stortingsrepresentant. Men en ministerpost lot seg tydeligvis ikke kombinere med dette vervet.

Men som en av grunnleggerne av HD, og blant de største giverne, har Norge antakelig fast, kanskje kjøpt (?) styreplass i organisasjonen. For da Espen Barth Eide trådte ut, trådte avtroppende utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) inn som styremedlem i HD i 2021. Samtidig ble hun leder for Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

Leder for den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, og styremedlem av HD, Ine Eriksen Søreide. Foto: HD

Etter stortingsvalget i 2025 fortsatte Eriksen Søreide som komiteleder, samt at hun også er leder for Den utvidede utenriks- og forsvarskomitéen. Dette er hennes hovedkomité i den nåværende stortingsperioden, samtidig som hun sitter i styret for HD, som praktiserer private utenrikstjenester, finansiert av Norge.

Interessekonflikter og honorarer?

Document har ikke innhentet spørsmål om hvordan styreverv i internasjonale organisasjoner, sponset av UD med godkjenning av Stortinget lar seg kombinere med jobben som stortingsrepresentant og komiteleder. Vi har heller ikke spurt om hvilke goder Espen Barth Eide (Ap) og Ine Eriksen Søreide (H) har mottatt for sine verv i HD. Årsaken til det er erfaring. En slik henvendelse bes om å bli sendt pr. e-post til en informasjonskonsulent som bruker to døgn på å gi et svar som ofte ikke kan brukes til noe meningsfullt. Men denne saken vil bli sendt over til Utenriksdepartementet og Stortinget, med anmodning om å få en kommentar.

En uavhengig granskning av Utenriksdepartementet i lys av Epstein-skandalen vil også belyse forholdene mellom Utenriksdepartementet og HD, og eventuelt hvilke goder Barth Eide og Eriksen Søreide har mottatt, samt eventuelle interessekonflikter de har hatt mellom å sitte på Stortinget og i styret i HD.