Hvem var Jeffrey Epstein? Hva fikk han sine bekjentskaper til å gjøre?

Var Jeffrey Epstein en vellykket og rik forretningsmann og global nettverksbygger som likte unge piker og som var raus med gode venner?

Eller var han en informasjonsmegler og nettverksformidler som drev en sex- og pedofili-ring for å kompromittere sine «venner» og presse dem for penger og motytelser?

Eller var han rett og slett en agent som drev sin virksomhet på oppdrag fra amerikanske, israelske eller andre lands etterretningstjenester? Konspirasjonsteoriene florerer. Noen er ganske troverdige.

Var han bare en riking, eller en global informasjonsmegler, eller var han rett og slett en spion som drev en global honningfelle og kompromat i stor stil? Tinker, Taylor, Soldier, Spy?

Svaret har betydning, for dette er åpenbart noe langt mer enn vennetjenester som «ofrene» kan unnskylde med at de har vist «dårlig dømmekraft» og fremstå som angrende syndere.

Dette går for fleres vedkommende åpenbart over i korrupsjonslovgivningen i straffeloven, og i brudd på sikkerhetsinstruksen og sikkerhetsloven.

Dette er ikke en sak først og fremst for Tilsynet for høg moral. Mette-Marits sak angår hennes egen og det norske kongehusets fremtid. Men for de øvrige er dette en sak for Økokrim og Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Mette-Marit er en pikant avsporing. Sprengstoffet i Epstein-saken dreier seg om kompromat

Vi vet ennå ikke nøyaktig hva Epstein egentlig var. Det vil bare den videre etterforskningen kunne avdekke. Men vi vet at de viktigste elementene i «kompromat» er til stede.

Blant disse er sex, penger og gratistjenester samt målobjekter som kan «betale tilbake» med attraktiv/sensitiv informasjon eller posisjoner som gir makt til å påvirke viktige beslutningsprosesser.

Det gjelder Jagland, Brende og i høyeste grad Rød-Larsen og Mona Juul, og muligens andre som foreløpig ikke er kommet i medias søkelys.

Vi vet det ikke, men det ryktes i USA at Epsteins hus rett ved Central Park på Manhattan ble frekventert av flere nordmenn på høyt nivå allerede tidlig på 2000-tallet.

Kan dette ha lagt føringer for innkjøpene av F35-jagerflyene fra USA, eller for Oljefondets tunge investeringer i USA på over 11.000 milliarder kroner?

Det ville jeg spurt de ansvarlige for materiellinnkjøpene i Forsvarsdepartementet om, og de ansvarlige for USA-investeringene i Norges Bank.

Kan det ha lagt føringer på norsk Midtøsten-politikk, norske forhandlingsposisjoner i Oslo-prosessen og tildelingen av norske bistandsmidler til Palestina og land i Midtøsten?

Det ville jeg forhørt Mona Juul og Terje Rød-Larsen m.fl. i Utenriksdepartementet (UD) om.

Kan det forhold at Jagland ble brukt av Epstein som mellomledd for å få kontakt med Lavrov og Putin, ha lagt føringer på Jaglands rolle som generalsekretær i Europarådet, f.eks. at han aktivt motarbeidet Russlands eksklusjon fra Europarådet etter Krim-annekteringen i 2014?

Ja, det vil det være én av de sakene det kunne være naturlig å forhøre Jagland om.

Førte Brendes tette og langvarige kontakt med Epstein til at World Economic Forum (WEF) utviklet en plan om at de skulle erstatte FN i en ny, oligarkdrevet styringsstruktur i internasjonal politikk?

Dét, og om Brende har nytt godt av noen av Epsteins mange tjenester, ville jeg forhørt Brende om.

You can’t make this shit up! Denne saken har eksplosiv kraft, større enn Treholt-saken i 1984!

Her er det åpenbart brudd på korrupsjonslovgivningen. Det kan også ha forekommet spionasje og brudd på sikkerhetsloven.

De hadde alle tilgang til noe omsettelig, informasjon eller påvirkningskraft, noe som kunne fungere som motytelse for tilgangen til kostbare feriereiser og ferieopphold, pengegaver og fordelaktige lån eller endog sex og store testamentariske pengegaver.

Det er velkjent i sosiologien at en gave sjelden eller aldri gis uten forventninger om en motytelse. Gaver sementerer sosiale relasjoner. Motytelser er nødvendig for balanse og for å unngå konflikt og opprettholdelse av relasjonen over tid.

Det er derfor vi har regler, bl.a. i utenrikstjenesten, om at betydelige gaver skal avslås, og at selv små gaver (til en verdi over 500 kroner) skal rapporteres til arbeidsgiver og oppgis i selvangivelsen.

Det gjelder selvsagt også gaver som ferieopphold, flybilletter, lån og rene pengegaver, eller tjenester av kompromitterende karakter som kan sette mottaker under press til å gi en gjenytelse.

Det vi vet til nå, er at Mette-Marit, Thorbjørn Jagland, Terje Rød-Larsen og Mona Juul, og antakelig Børge Brende og muligens flere, har satt seg nettopp i en slik situasjon.

De som nå er i søkelyset, prøver alle å fremstille forholdet til Epstein som et resultat av «dårlig dømmekraft» – og seg selv som angrende syndere. Dét står ikke til troende!

Nei, dette er ikke en sak for Tilsynet for høg moral. Dette omfatter toppsjiktet i sosialdemokratiet, berører vitale nasjonale interesser og må etterforskes grundig og i dybden, ikke bare av Økokrim og UD, men også av PST.

Og det bør etterforskes og påtales av andre, og ikke av noen som har tilknytning til det samme elitenettverket, slik som Pål Lønseth (Ap) i Økokrim, som har nære bånd til Arbeiderpartiet, og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), som nå har hjemkalt Mona Juul for redegjørelser om hennes forhold til Epstein. Både Barth Eide og Lønseth fremstår som inhabile i saken.

Etterforskningen må gjøres grundig, og uten at det kan reises den minste tvil om at den hele og fulle sannhet, og bare dén, kommer frem.

Øystein Steiro Sr.
Vaktmester