Peder Jensen 
Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB), en svensk statlig forvaltningsmyndighet med ansvar for kriseberedskap, vil fra januar 2026 ha navnet Myndigheten för civilt försvar (MCF). Dette gjøres for å forberede Sverige på krig. Det melder Aftonbladet.
På sin nettside skriver MCF:
«Begrunnelsen er at det nye navnet er mer i tråd med vårt oppdrag og ansvar. Sverige befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Krig og væpnet angrep mot landet vårt kan ikke utelukkes. Det er totalforsvaret, det sivile og militære forsvarets felles evne, som forhindrer krig. Nå haster det med å øke kapasiteten – ikke minst i det sivile forsvaret».
Oppgavene blir de samme, men tydeligere, forklarer generaldirektør Mikael Frisell.
«Den oppgaven som blir tyngre for oss, er at vi er den ledende, styrende og koordinerende myndigheten i hele sivilforsvaret», uttaler Frisell.
Han nøler ikke med å bruke ordet krig, og understreker at det er krigens krav som setter rammene for etatens arbeid. «Det er en tradisjon som Sverige har hatt siden andre verdenskrig, da de første gang sendte ut løpesedler til befolkningen», forklarer han.
«Vi forteller dem hvordan situasjonen er. Vi tror det er bedre at innbyggerne får en følelse av at det faktisk er en alvorlig situasjon. Og at jeg som borger kan gjøre ting for å forberede meg selv, familien min og arbeidsplassen min».
«Vi tar utgangspunkt i det verste scenarioet – krig. Så tar vi et skritt tilbake, og vi må være i stand til å håndtere kriser i hverdagen også. Vi må se på de store, vanskelige og komplekse påkjenningene på samfunnet».
Etaten har en viktig rolle i utvidelsen av siviltjenesten, der unge mennesker kan tas ut til siviltjenesteopplæring, hovedsakelig for nødetatene, i forbindelse med verneplikten.
Et annet viktig tiltak er sivilbeskyttelsesøvelsen – den første siden 1990-tallet. 128 svenske kommuner har blitt identifisert som kommuner med høyere risiko for angrep.
Frisell sier diplomatisk til Aftonbladet at de starter på et lavt nivå, men påpeker at arbeidet med å bygge opp beredskapen går raskt fremover.
«Det føles bra at vi har fått opp tempoet, men hvis man sammenligner med hvor alvorlig situasjonen er internasjonalt, er vi kanskje ikke der vi burde være».
Med navneskiftet følger også et heraldisk våpenskjold. Det inneholder en historie i seg selv om etatens oppdrag.
«Vi har det lille riksvåpenet som viser at vi er en totalforsvarsmyndighet. Så har vi offisersstaven bak, som betyr at vi er ledende myndighet, og en liten blå trekant nederst på staven som viser samfunnssikkerhet og sivilforsvar».
Nederst er det eikeblader som vokser fra bunnen av. Fra samfunnet, forklarer Mikael Frisell.
«Det er spenstig. Robust. Jeg oppfatter at det er blitt godt mottatt. Det ser bra ut og sender det signalet vi ønsker at det skal sende».
Bekymrede svensker forbereder seg på krig. Dette meldte Aftonbladet tidligere i 2025.
Det har vært et økt fokus de siste årene på personlig egenberedskap, som på engelsk omtales som «prepping». Mange svensker forbereder seg på det verste, som klimakrise eller russisk invasjon.
I Runsten sogn på østkysten av Öland forbereder folk seg på det verste som kan skje – naturkatastrofer eller krig. Hvem lager mat? Hvordan kommuniserer man uten mobiltelefon?
Som en del av beredskapsprosjektet har innbyggerne i Runsten gått på kurs for å lære seg å lage mat i krisesituasjoner. Det betyr ingen strøm, ikke noe vann i springen og i hvert fall ingen åpne butikker.
«Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle tilbringe en dag med å spise granskudd og brennesle. Men det var faktisk fantastisk», sier Eva Aubke til SVT.
