Tillitsbarometeret 2025 som presenteres på Arendalsuka torsdag, viser at FrP-velgere skiller seg ut når det gjelder tillit. Er dette et pluss eller minus? Slik NTB presenterer resultatet, får man følelsen av at det er noe galt med partiet. Men kan det være motsatt?

FrPs velgere oppgir lavere tillit enn i snitt sammenlignet med dem som stemmer på andre partier. Dette gjelder tillit til institusjoner og aktører som ideelle organisasjoner, Stortinget, regjeringen, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, mediene, kommunene og partiene. Det eneste spørsmålet der FrP-velgerne oppgir å ha mer tillit enn andre velgere, gjelder spørsmålet om tillit til sosiale medier. Her gir 14 prosent av FrP-velgerne en karakter på mer enn 6 på en skala fra 1 til 10. Blant alle de andre partiene er det bare 9 prosent av velgerne som gir en positiv karakter til sosiale medier.

– Det er en tydelig tendens at velgere som stemmer Fremskrittspartiet, gir lavere tillitsscore enn andre velgere. For eksempel er tillitsscoren for Stortinget under 50 prosent blant FrP-velgerne – mot et snitt på 72 prosent for hele befolkningen, ifølge undersøkelsen.

Lav tillit får ikke mye kred i mediene, de er jo selv rammet. Det forskes lite i hvorfor velgerne mister tillit til mediene og partiene. Men tendensen er klar:

Bare 57 prosent har tillit til kommunestyret i egen kommune.

– Det er litt ned sammenlignet med i fjor, men markant lavere enn i årene 2020 og 2021, opplyser rådgiverne Kjersti Kræmmer og Thore Gaard Olaussen i Respons Analyse, som står bak Tillitsbarometeret, til NTB.

Det finnes en stor flokk som har tillit til institusjonene:

– Det er fortsatt norske ideelle organisasjoner som oppnår høyest tillit. Det er litt opp i forhold til i fjor, sier rådgiverne.

Norske arbeidstakerorganisasjoner har en andreplass blant velgerne. Her sier 73 prosent at de har tillit. Stortinget kommer like etter, med 72 prosent.

– Det er litt opp i forhold til i fjor, men fortsatt markant lavere sammenlignet med 2020 og 2021, som er årene under pandemien. Norske arbeidsgiverorganisasjoner inntar neste plass, med 65 prosent. Det samme får regjeringen, og det utgjør en markant oppgang siden i fjor, og det er nær opp til resultatet i pandemiårene, ifølge undersøkelsen.

Men i den andre enden synker tilliten til mediene, og disse velgerne befinner seg på sosiale medier. De omfattes med mistenksomhet av systemet, men utgjør nå så mange at de må tas alvorlig.

Årets Tillitsbarometer har også målt velgernes tillit til norske medier og sosiale medier. 60 prosent oppgir at de har tillit til norske medier. Undersøkelsen viser samtidig at menn under 30 år er dem som gir lavest karakter til norske medier. I denne gruppen er det kun 50 prosent som oppgir tillit.

I undersøkelsen ser man også at menn i det store og hele gir lavere score enn kvinner når de vurderer tillit til institusjonene og aktørene.

Undersøkelsen er gjort mellom 10. juni og 2. juli. 1000 velgere er intervjuet. Feilmarginene er på 2–3 prosentpoeng. (NTB)

Hvis man hadde nevnt tendensen de siste årene, ville man sett at pilene peker nedover.