Da danske NAV fant ut at de i løpet av flere år ikke hadde formidlet ett eneste menneske i jobb, fant de frem sparekniven for alvor.

(ARENDAL): I et stappfullt kafélokale var det danskene som hadde ordet. Budskapet var krystallklart: Legg ned NAV.

Det er nå 20 år siden NAV-reformen ble startet, med mål om å få folk fra stønad til arbeid. Resultatet? Stikk motsatt. Andelen utenfor norsk arbeidsliv har økt jevnt og trutt, og nå står over 700.000 personer utenfor. Veksten blant unge er spesielt dramatisk.

– Det er et sykt samfunn som holder 700.000 personer utenfor arbeidslivet. Tallet er noenlunde likt i Danmark som i Norge. Vi sliter med det samme, sier NHO-direktør Kenneth Stien.

Panelet i Arendal var samstemt: NAV har ikke klart jobben. Likevel ble én ting ikke nevnt: den enorme innvandringen i perioden. Siden reformen ble innført, har Norge hatt en nettoinnvandring på 650.000–730.000 personer, ifølge SSB.

– Ingen kan mene at dette har gått bra. Hele styringsmodellen må endres. Tankegangen er bygd mer på mistillit enn på tillit, sier Merete Øiestad Jonas i Forbundet Styrke.

I sin nyttårstale annonserte Danmarks statsminister Mette Frederiksen at landets NAV-variant skulle legges ned. Nå er de allerede i gang.

– Vi må få på plass pisk og gulrot, som vi sier på dansk. Det er helt nødvendig å bruke det gjennom hele systemet, sa Lars Jannick Johansen, Managing Director i Den Sociale Kapitalfond.

Den danske reformen innebærer færre ordninger, færre byråkrater og et enklere system – med en prislapp på 2,7 milliarder kroner i besparelser.

– Bakgrunnen for å innføre den danske reformen, er at danskene fant ut at jobbsenteret i København i 2021 ikke hadde formidlet en eneste person til arbeid. De var bare en byråkratisk mølle for å få innvilget stønad, sier Thomas Helt i WeCare Holding.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!