Staten vil dekke lønnsutgifter for arbeidsgivere som ansetter folk som ellers ikke ville deltatt i arbeidslivet. Norge trenger 150.000 flere i jobb innen 2030.

– Over 600.000 personer står i dag utenfor jobb og utdanning. Mange av dem vil jobbe, og vi må gi dem muligheten. Folk trenger å bruke evnene og kreftene sine i fellesskap med andre. Og fellesskapet trenger dem, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

Hun la fredag fra Arbeidsmarkedsmeldingen med tittelen «En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd». Regjeringen har satt som mål å få 150.000 flere ut i arbeid innen 2030.

Det er avgjørende for å kunne yte velferdstjenester på dagens nivå også i framtida at flere bidrar med den arbeidskraften de har – selv om de ikke har mulighet til å jobbe 100 prosent. Det gir flere hender i arbeid og større skatteinntekter når andelen eldre øker dramatisk i årene som kommer.


– Vi er spesielt bekymret over de om lag 110.000 unge som er utenfor jobb og utdanning. Derfor kommer vi med helt nye grep, som aldri har vært prøvd ut før, i tillegg til at vi vil gjøre mer av det vi vet virker, sier Brenna.

Flere av tiltakene regjeringen foreslår for å få flere unge, trygdede og uføre ut i arbeid – på heltid eller deltid – innebærer at arbeidsgiverne får dekket deler av kostnadene ved å ansette dem – først og fremst ved økt bruk av lønnstilskuddsordningen. Den betyr at staten dekker en andel av lønna til de nye arbeidstakerne:

* Etablere et forsøk med fireårig lønnstilskudd for utsatte unge. Det vil bidra til økt forutsigbarhet for arbeidsgiver og arbeidstaker, mener Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

* Forsøk med nytt, arbeidsrettet ungdomsprogram, der unge får inntektssikring og der nedsatt helsetilstand ikke er et inngangsvilkår.

* Forsøk i utvalgte kommuner for å prøve ut hvordan de kan bruke lønnstilskudd, både midlertidig og varig, i større grad.

* Mer varig lønnstilskudd som alternativ til uføretrygd.

– Vi har alt å vinne på å få folk som står utenfor, inn i jobb. Det er bra for den enkelte, og det er nødvendig for samfunnet. Arbeid gir en inntekt å leve av. Arbeid gir tilhørighet. Arbeid fremmer likestilling, integrering, reduserer ulikhet og motvirker fattigdom. Arbeid finansierer vår felles velferd, sier Brenna.

Regjeringen vil at flere bruker arbeidsmarkedstiltak. Det betyr at flere som står utenfor jobb, skal få tilbud om kvalifisering og hjelp til å komme i jobb.

I likhet med det finansminister Trygve Slagsvold Vedum sa da han la fram perspektivmeldingen nylig, er ikke regjeringen like fiendtlig innstilt til deltid – i de tilfellene der personer med utfordringer må velge mellom ikke å jobbe i det hele tatt og å utnytte den arbeidskapasiteten de har til å jobbe litt.

Det er «viktig å erkjenne at et fleksibelt og inkluderende arbeidsliv må gi mulighet for tilpasset deltakelse for dem som trenger det, blant annet gjennom deltidsstillinger for personer med nedsatt arbeidsevne.», heter det i meldingen

Dette er resten av tiltakene Brenna la fram fredag:

* Trappe opp og forbedre bruken av arbeidsmarkedstiltak. Det betyr at flere som står utenfor jobb, skal få tilrettelagt tilbud og hjelp til å komme i jobb.


* Vurdere om unge uføre som ønsker å prøve seg i arbeid etter at det har gått noe tid, bør få målrettet informasjon om arbeidsrettet oppfølging fra NAV-kontoret.

* Bidra til at tjenestene fra arbeidsmarkeds-, utdannings- og helsesektoren blir mer koordinerte. Det er særlig viktig for unge med sammensatte bistandsbehov.


* Gi unge kvalifisering og opplæring på arbeidsplassen, tilpasset dem som ikke klarer å gjennomføre skolen på vanlig måte.

* Økt bruk av opplæringstiltak som gir formell kompetanse og en mer stabil tilknytning til arbeidslivet.

* Bygge ut tilbudet om individuell jobbstøtte (IPS) der helsetjenesten og Nav samarbeider om å følge opp personer med psykiske lidelser.

(©NTB)