Gestapo-metoder i Trumps hemmelige politi? Dagbladet vet ikke hvem de er, men det gjør vi

De sprer frykt over hele USA, er bevæpnet, maskerte og angivelig ute etter alle med brun hud og dårlige engelskferdigheter. I norske medier er de Trumps hemmelige politi, sammenlignet med både Gestapo og KGB.

Hvem de faktisk er, er det få som vet, skriver Dagbladet, som tydeligvis ennå ikke har oppdaget Google. Men er de onde, hvite menn som visstnok først dukket opp 20. januar 2025 og satte i gang jakten på småbarn og mødre? Har mediene rett? Vi har tatt en titt bak maskene.

Trumps hemmelige politi: – Gestapo

De dukker opp helt uventet og tungt bevæpnet. Noen iført finlandshette, joggesko, caps og skuddsikker vest. Andre i full militær utrustning.

De banker på dørene tidlig om morgenen, i boligstrøk der små barn nettopp har stått opp og mødre smører matpakker.

Navn ropes opp. Ingen forklaring gis. Én etter én føres de ut, kvinner og barn, søvnige og redde, lastes inn i mørke biler og kjøres bort.

ICE og ATF gjennomfører en innvandringskontroll i Baltimore. Foto: ICE.

Dette er målrettede aksjoner. Vi går etter kriminelle, lovet administrasjonen. Ikke etter studenter eller familier som prøver å overleve.

Men statistikken viser noe annet: Bare en liten andel av de deporterte har begått kriminalitet.

De som hentes, er familier. Mødre som har flyktet fra vold og gjenger i Mellom-Amerika. Barn som har krysset grenser på taket av godstoget La Bestia – «udyret», i håp om beskyttelse. De ble møtt med håndjern.

ICE-agenter arresterer en kriminell utlending under en politiaksjon i San Antonio 5. februar. FOTO: ICE.

I stedet for å åpne flere asylsentre eller forbedre forholdene i det som domstolene beskrev som overfylte og uhygieniske, ble ordren gitt om raskere utkastelser. De som hadde fått avslag i retten, selv uten advokat, skal ut.

Hva om norske medier har rett?

Vi kjenner smerten. Ingen ønsker å høre om kvinner og barn som blir vekket midt på natten, ført bort og sendt tilbake til grusomheter, kanskje til døden.

Men betyr det at norske medier har rett når de sammenligner Trumps immigrasjonspoliti med Gestapo og KGB?

To ICE-agenter utfører innvandringskontroll i Washington, D.C., 4. februar. FOTO: ICE.

Dagbladet skriver at maskerte ICE-agenter skaper frykt over hele USA. Kritikere kaller dem Trumps hemmelige politi, og sammenligner dem med KGB og Gestapo.

De dukker opp helt uventet. Ofte iført finlandshette, joggesko, caps og skuddsikre vester. Andre i det som kan likne en full militær utrustning.
Hvem de faktisk er, er det få som vet. Men de har ett mål for øye: Å jakte migranter som bor i USA uten oppholdstillatelse.

I TV 2 er ICE ondskapsfulle anti-innvandringsagenter som forårsaker dødsfall og skader på uskyldige folk.

Mens Aftenposten hevder at Trump bruker innvandringspolitikk for å undergrave rettsstaten og at presidenten viser de farligste og mest groteske sidene ved «krimmigrasjonskontroll».

ICE gjennomfører innvandringskontroll ved en bilvask i Philadelphia. 2019. Foto: ICE.

Presidenten som ble hyllet for sin medmenneskelighet

Har de virkelig rett? Ingen liker å se kvinner og barn bli ført bort av uniformerte menn med masker og tunge våpen, eller papirløse arbeidere bli hentet på samlebånd i en fabrikk i Any Town, USA. Men!

Hvis Trumps ICE er Gestapo, hva var da politiet til Obama, han som ble hyllet for sin medmenneskelighet? For scenen over stammer fra hans periode og er bare én av mange fra en immigrasjonspolitikk som i praksis var mer brutal enn dagens.

Sør-Texas-grensen. Barn etter at de har krysset grensen uten foreldre. 28. mars 2014. Foto: Wikimedia.

I januar 2016 skrev Los Angeles Times at Obama-administrasjonen planla en ny runde med deportasjonsrazziaer rettet mot mødre og barn fra Mellom-Amerika som hadde krysset grensen ulovlig etter 1. januar 2014. Ifølge en talskvinne for DHS var nettopp disse familiene blitt definert som en prioritet for utsendelse.

Samme måned rapporterte Slate at Obama-administrasjonen hadde startet en landsomfattende deportasjonskampanje rettet mot familier med små barn fra Honduras, El Salvador og Guatemala, mange på flukt fra vold, gjenger og ekstrem kriminalitet. Dette til tross for at Obama gjentatte ganger hadde lovet å gå etter kriminelle, ikke familier som bare prøver å overleve.

Operasjon Cross Check Dallas, Texas, 2022. ICE ERO arresterer person etterlyst for besittelse av narkotika. FOTO: ICE.

Tall fra immigrasjonsdomstolene viste allerede i 2012 at bare 14 prosent av de deporterte hadde rulleblad, og kun 4 prosent var dømt for alvorlige lovbrudd.

Det var ikke farlige kriminelle som ble hentet, men kvinner og barn som hadde risikert livet for å komme til USA. Mange hadde overlevd voldtektsforsøk, gjengtrusler og reisen på godstoget «La Bestia», ifølge Slate.

Da en føderal dommer slo fast at interneringssentre var uegnede for barn, svarte ikke DHS med å bedre forholdene, men med å sende ICE ut for å returnere familier som hadde fått avslag. Barna ble sendt tilbake til det de hadde flyktet fra.

Under Obama. Ikke Trump.

Veracruz, Mexico. Februar 2012. Mellomamerikanere på vei mot USA med «La Bestia». Foto: Shutterstock.

Vær Varsom-plakaten kastet ut med badevannet

For mens norske medier i dag bruker ord som «Gestapo-metoder» om ICE under Trump, var det forgjengeren som først sendte ut nattlige razziaer mot familier.

Det var Obama som deporterte fem millioner mennesker, derav tre millioner uten rett til høring. Det var hans DHS som beordret aksjoner mot kvinner og barn, ikke kriminelle.

Og det var under Obamas ledelse at interneringssentre for barn ble dømt ulovlige, uten at norske medier reagerte.

ICE arresterer ulovlige innvandrere i California. Foto: ICE.

Likevel er det først nå, med en annen president i Det hvite hus, at dette plutselig blir definert som fascisme og nazisme. No holds barred, som amerikanerne sier: Når det gjelder Trump, er hva som helst tillatt.

Å kalle USAs mest mangfoldige politibyrå for Gestapo? Null problem. Vær Varsom-plakaten er kastet ut med badevannet, og faktasjekken fulgte med.

Maskerte stormtropper i skuddsikre vester, med et felles mål: å jakte på brune og svarte mennesker i gatene. Det er bildet som tegnes.

MS-13-gjengmedlem med dommer for drap og vold utvist til El Salvador. Foto: ICE.

ICE fremstilles ikke som et føderalt organ som håndhever vedtatt lovverk, men som en rasistisk forfølgelsesmaskin i Trumps tjeneste.

USAs mest mangfoldige politibyrå er plutselig blitt symbolet på «hvitt overherredømme», bare fordi navnet på presidenten ble byttet ut.

Et ICE-team går gjennom en trappeoppgang i New York City. Januar 2016. Foto: ICE.

ICE er det mest mangfoldige politibyrået i USA

Sannheten er at ICE er et av de mest mangfoldige føderale politibyråene i USA, og nesten halvparten av de ansatte har minoritetsbakgrunn.

Ifølge Department of Homeland Securitys egne tall for 2023 består arbeidsstyrken av 51,7  % hvite (ikke-latinamerikanske), 22,8  % latinamerikanere, 16,7  % svarte og 6,3  % asiater.

Resten har urfolksbakgrunn, stillehavsøy-opprinnelse eller identifiserer seg med to eller flere raser. I tillegg er 38 % kvinner.

ICE-agenter i El Paso, Texas. FOTO: ICE.

Til sammenligning er befolkningen i USA ifølge Census Bureau: 57  % hvit ikke-hispanic, 20  % latinamerikansk, 13,7 % svart og 6,7  % asiatisk.

ICE speiler altså befolkningen og overgår den i mangfold på flere områder. Mange er barn av innvandrere som selv har fulgt lovens vei inn i USA.

De kjenner systemet, prosessen og ventetiden. De vet hva det vil si å stå i kø, vente på papirene og kjempe seg fram gjennom det formelle regelverket.

De håndhever ikke loven fordi de misliker innvandrere, men fordi de gjør jobben sin og fordi de mener reglene skal gjelde for alle.

Et ICE-team går gjennom et interneringssenter i opprørsutstyr. Januar 2016. Foto: ICE.

ICE ble etablert etter 9/11

ICE ble opprettet i kjølvannet av 11. september-angrepene, da myndighetene ønsket å samle immigrasjonskontroll, toll og sikkerhet i én enhet. Resultatet ble Immigration and Customs Enforcement, en del av det nye Department of Homeland Security.

Byrået består i hovedsak av to avdelinger: én som håndterer pågripelser og utvisninger, Enforcement and Removal Operations (ERO), og én som driver større etterforskninger, blant annet på menneskesmugling, narkotika og barnepornografi, Homeland Security Investigations (HSI).

ICE jobber ikke ved grensa, dét gjør Customs and Border Protection. ICE opererer inne i landet og følger opp saker der folk allerede har fått vedtak om utvisning.

ICE-betjenter rådfører seg med sin overordnede under en arrestasjon i New York City. Januar 2016. Foto: ICE.

Når virkeligheten ikke passer til narrativet

I norsk mediedekning framstilles ICE som et brutalt redskap for én manns hevn. Men hverken lovverket eller domstolene skiftes ut ved et presidentskifte.

I praksis gjør byrået det samme nå som før. Det eneste som har endret seg, er hvordan det blir fremstilt i mediene.

NYC Fugitive Operations Team, sammen med DHS-minister Kristi Noem, 28. januar 2025. Foto: ICE.

Ingen påstår at ICE er ufeilbarlig. Det finnes eksempler på feilaktige pågripelser, urett og overtramp under alle presidenter. Men å stemple hele byrået som et symbol på rasisme, fascisme og ondskap, er hverken presist eller rettferdig, særlig når halve staben har minoritetsbakgrunn.

Å kritisere mediene gjør man ikke med lett hjerte. Det føles som å rette pekefingeren mot sine egne kolleger som burde stå på samme side i jakten på sannhet. Men når virkeligheten forvrenges og ord brukes som våpen i stedet for som verktøy, blir taushet umulig.

Hvis ikke vi sier ifra nå, hvem skal da gjøre det?