Norske studenter må stå i kø, mens studentboliger går til utlendinger. For nesten 50 år siden advarte Carl I. Hagen om svenske tilstander og at nordmenn ville komme sist i sitt eget land.

I dag gjentas disse ordene, og sviket er det samme. En generasjon roper ut, den neste gjentar budskapet. Og folket? De venter fortsatt på sin tur.

Du skal betale for alle andre, fra deres vugge til deres grav

I 1977 advarte FrPs Carl I. Hagen mot svenske tilstander og særbehandling av innvandrere på bekostning av norske skattebetalere, blant annet gjennom et eget statlig selskap som skulle skaffe boliger til innvandrere.

Norske ungdommer, sa Hagen, måtte stå i kø og vente, på grunn av de gamle partienes mislykkede boligpolitikk.

I 2025 står FrPs stortingskandidat Simen Velle foran en ny studentby i Oslo og sier at det er helt spinnvilt at 78 prosent av studentboligene som tildeles i august, går til utenlandske studenter.

Det som virkelig er spinnvilt for oss vanlige folk, er at det har gått nesten 50 år siden Carl I. Hagen advarte, og at han fikk rett.

Men ingenting har endret seg. Politikerne snakker, folket venter, og som vanlig kommer nordmenn sist. Alltid.

Utenlandske studenter kommer først.

Mennesker fra fremmede land som flytter til Norge, kommer først.

Og for å gjøre sviket enda verre: Hele resten av verden kommer også først for våre egne politikere, som kaster milliarder ut av landet, mens egne innbyggere står i kø for bolig, helsehjelp og trygghet.

Det er ikke bare Norge som kommer sist i politikernes prioriteringer. Det er nordmenn som kommer sist. Sist, og aller sist.

Ung eller gammel, det spiller ingen rolle. Forestillingen om at staten skal ta vare på deg fra vugge til grav, betyr i praksis at du skal betale for alle andre, fra deres vugge til deres grav.

Fra NRK i 1977 til Nydalen i 2025

NRK-klippet fra 1977 viser en ung Carl I. Hagen som sier at Stortinget har opprettet et eget statlig selskap for å skaffe boliger til innvandrere.

– Det finnes ikke noe statlig selskap som skal skaffe boliger til norske ungdommer som står i kø, sier Hagen i videoen.

Han forteller at han advarer Stortinget:

– Vår plikt må først og fremst være å representere den norske befolkningen. De norske skatteyterne.

48 år senere sier Simen Velle omtrent det samme:

– Jeg er en norsk politiker, først og fremst valgt til å ta vare på nordmenn. Når behovet til nordmenn er dekket, så kan man begynne å hjelpe alle andre.

6.000 i kø for studentbolig – nesten 80 prosent tildeles utlendinger

Nordmenn kommer sist i køen. Alltid.

Forskjellen er bare at Hagen talte imot utviklingen. Velle beskriver det vi allerede har fått. Vi har svenske tilstander, som nå er norske. Og fortsatt kommer nordmenn sist i køen. Alltid.

SiO forsøker å avdramatisere tallene og at saken er komplisert, og mener at Velles fremstilling gir et øyeblikksbilde som ikke nødvendigvis er representativt for den totale situasjonen.

Det er fatiskt dét det er.  Et øyeblikksbilde som er representativt for den totale situasjonen de siste 50 årene.

Det er det samme bildet i dag som i 1977. Derfor skrev den første som kommenterte saken, akkurat det mange av oss tenker.

Bjart skriver:

– Som vanlig kommer norske borgere bakerst i køene, som vanlig! NÅ MÅ vi bli kvitt globalistene!

Takk, Carl I. Du prøvde i hvert fall.

En person i kommentarfeltet på YouTube takker Carl I. Hagen:

– Han har hatt helt rett hele veien. Takk, Carl I. Du prøvde i hvert fall.

Det gjorde Carl I. Og han tapte.

Kanskje de som kom etter ham ikke var så annerledes enn de andre partiene likevel?

For når Simen Velle i 2025 sier det samme som Hagen sa i 1977,  og ingenting har endret seg, må vi spørre: Hvis selv ikke FrP får gjennomslag for sin politikk, hvordan vil Norge da se ut om 50 år?

Og hvor mye ansvar bærer partiet selv for at det er blitt slik?

Flere av leserne peker på det samme: FrP har vært en del av systemet i mange år. Ikke alltid ved makten, men alltid til stede. Alltid deltakende.

Velgerne kjenner igjen spillet. Valgløfter. Krisemøter. Avisoppslag. Og så … ingenting.

Den ene generasjonen roper varsku. Den neste gjentar det samme budskapet.

Og folket? De venter fortsatt på sin tur.

Det er ikke bare spinnvilt. Det er trist på et nivå som ord nesten ikke kan dekke.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.