Lars Hedegaard 
En soldat fra Ukrainas 3. separate angrepsbrigade gir førstehjelp til en såret kamerat i nærheten av Bakhmut, åstedet for harde kamper med de russiske styrkene i den ukrainske Donetsk-regionen, den 4. september 2023. Foto: Libkos / AP / NTB.
Trumps fredsplan setter Ukraina og Europa i et skjebnesvangert dilemma, skrev Berlingske nylig på forsiden. Avisen fortsetter:
«Trumps foreslåtte fredsplan – at Ukraina skal avstå territorium til Russland – er usmakelig for både Ukraina og Europa. Men europeiske sikkerhetseksperter spår at konsekvensen kan bli at USA trekker seg helt ut av krigen, noe som vil avsløre europeiske lederes halvhjertede støtte til Ukrainas kamp. Samtidig vil landet bli låst fast i en langvarig og nytteløs krig. I går kveld ble Kiev sentrum rammet av nye rakettangrep.»
Det er en ganske presis beskrivelse av situasjonen, bortsett fra én detalj.
Det er bare en indre krets i den amerikanske regjeringen som vet nøyaktig hva Trumps fredsplan går ut på. Men uansett hva Trump gjør, tilsier sunn fornuft at Ukraina ikke kan gi fra seg et territorium som landet har tapt for lenge siden, og som det er usannsynlig at landet vil gjenvinne.
Ukrainas tap av territorium har skjedd i to tempi og under to demokratiske presidenter. Under Barack Hussein Obama, som ikke våget eller ønsket å utfordre den russiske diktatoren da han annekterte Krim og sendte tropper inn i Øst-Ukraina i 2014. Og under Joe Biden, som signaliserte at han var villig til å akseptere en «begrenset» russisk invasjon. Dette var musikk i ørene til Putin, som ikke nølte med å rykke inn.
De demokratiske presidentene som er favorisert i Europa, har etterlatt Donald Trump med en krig som ikke er hans, og som han ikke ønsket. Merkelig nok hørte vi ingen beskyldninger mot Obama eller Biden for å ha forrådt Ukraina eller for å være russiske agenter. Men mediene øser en bøtte med skitt over Trump fordi han ikke har trukket Obamas og Bidens kastanjer ut av ilden, og uansett hva han gjør, vil det fortsette.
Hatet mot Trump er så inngrodd at alt han gjør, vil bli fordømt. Trump skal i hvert fall ikke forvente ros i Berlingske.
Det er også interessant at avisen som har stemplet USA som en fiende, nå kunngjør at krigen er «håpløs». Jeg lurer på om redaktør Tom Jensen ringte den krigførende danske statsministeren og fortalte henne det?
Alt tyder på at Trump har mistet tålmodigheten med både Zelenskyj og Putin fordi ingen av dem egentlig er opptatt av fred. Krig er en svindel for sterke menn som kan bruke nasjonal mobilisering til å styrke grepet om befolkningen.
Man skal heller ikke glemme at det er store penger i krig – ikke bare i Ukraina og Russland, men også for det militærindustrielle komplekset i USA, som står bak mye av hatet mot Trump og de stadige forsøkene på å sabotere hans administrasjon. Trumps forsvarsminister Pete Hegseth har for eksempel vært rasende på det amerikanske forsvarsdepartementet, Pentagon, for å ha inngått gullkantede avtaler med selskaper som ikke har bidratt til USAs forsvar, men konsentrert seg om å melke amerikanske skattebetalere.
Som alle vet, er det vanskelig å kvitte seg med overflødig fett. Og hvis det er penger i fett, er det praktisk talt umulig.
Visepresident JD Vance erklærte for noen dager siden at hvis Ukraina og Russland ikke viser en konkret vilje til fred, vil USA trekke seg ut av problemene og overlate krigen til de europeiske Trump-haterne.
Det kommer ikke til å skje. Uansett hvor mye Europa hater Trump, vil han ikke kunne overlate Europa til de ambisiøse verdensmestrene i Brussel. Enten Trump liker det eller ikke, må USA forsvare sin posisjon som stormakt og kan derfor ikke trekke seg ut av sitt europeiske engasjement.
Det bør berolige de små guttene og jentene i Europa som puster seg opp med muskler de ikke har og ikke ville våget å bruke hvis de hadde dem.
Berlingske kan slappe av. Uansett hva som skjer, kan avisen fortsette å skylde på Trump og glede tusenvis av velstående abonnenter nord for København.
Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.
