Universitetet i Stavanger har vedtatt å permanent legge ned sitt program for batteri- og energistudier. Bachelorstudiet i batteri- og energiteknologi ble opprettet høsten 2021, med første oppstart høsten 2022. Allerede da var det klart at det norske «batterieventyret» var uten fundament, og etter sviktende søkertall innførte UiS stans i opptaket fra 2024. Det gjør bachelorstudiet antagelig til et av de mest kortlivede i nyere norsk historie.
Studieprogrammet var et resultat av en voldsom politisk boble-optimisme, med daværende næringsminister Jan Christian Vestre og statsminister Jonas Gahr Støre som pådrivere: Gjennom «grønt industriløft» ville de gjøre Norge til en ledende batterinasjon, basert på absolutt ingenting annet enn massive subsidier til private spekulanter. Også det lokale næringslivet forespurte et slikt studium, ikke minst batteriselskapet Beyonder.
I 2021 var instituttleder Øysten Arild ved Institutt for energi- og petroleumsteknologi overbevist om at batteri-ingeniører ville bli svært ettertraktet på arbeidsmarkedet. Ifølge Stavanger Aftenblad hadde det første kullet rundt 30 studenter, men flere så fort hvor dette bar og valgte andre studieretninger, og da ikke minst petroleumssektoren. Smart.
En «næringskjede» bygget på fiksjon
Batterieventyret i Norge skulle skape titusenvis av arbeidsplasser og bli en «næringskjede», akkurat som hydrogen og karbonlagring. Politikere forsøker å virkeliggjøre sine grønne fantasier med offentlige penger. Problemet er at allerede i 2021 var det krystallklart at denne barnslige optimismen var uten realfaglig, økonomisk eller teknologisk realisme: Norge la ned sin siste batterifabrikk i 1995 i globalismens navn, og Kina har både råvarene, 30 års forsprang i forskning og produksjon, og hindres ikke av regulering, miljøhensyn og fordyrende fagforeninger, høye lønninger eller fordyrende HMS-systemer.
Norge hadde aldri noen reell sjanse å kjempe mot det asiatiske industrimonsteret. Alt var bare politiske påfunn fra rødvinsfylla. Fiksjon og en «hype», basert på selvbedrag, gruppetenkning, realgfaglig inkompetanse og kollektivt massehysteri, fremfor objektiv analyse, tall, matte, økonomifag og voksen risikovurdering – alt som i dagens Norge karakteriseres som «negativitet». Derfor har alt av varslere og objektive analytikere blitt fjernet fra loopen – slik jeg dokumenterer i bestselgeren «Klima Antiklimaks» fra 2020.
Det er ikke noe nytt at norske politikere, akademia og næringstopper styrer samfunn, utdannelse og selskaper etter populære trender og motebølger: Det er dette som gjør kollektivt massehysteri så livsfarlig for samfunnet: Ingen er immune, heller ikke samfunnstopper. Forrige gang dette skjedde, var under dotcom-bølgen rundt år 2000, hvor studier, mediesatsinger og selskaper ble avviklet like fort som de oppsto, fordi trenden kollapset og arbeidsmarkedet snudde brått.
Det samme vil skje rundt KI-bølgen som bygger seg opp nå. For ingenting vokser inn i himmelen, og norske politikere har sabotert alt som heter privat innovasjon med EU-reguleringer, taksonomi, klimahysteri, skattlegging, ustabile rammevilkår og offentlig planøkonomi.
